- Verden faller fra hverandre, skrev Sverre Lodgaard ved NUPI i en kronikk i Aftenposten i mai ifjor og innledet slik:

"Internasjonal politikk fragmenteres. Verdigrunnlaget spriker, grunnleggende prinsipper er i spill, og internasjonale institusjoner sliter. Samtidig blir den mer konfliktfylt: Stormaktene reagerer på hverandres opprustning med økt spenning som resultat, uten at noen nødvendigvis ønsker det. Geopolitikkens hang til nullsumtenkning, hvor den enes gevinst er den andres tap, vinner terreng."

Og noen måneder senere fulgte NUPI-direktør Ulf Sverdrup opp i en kommentar i Dagens Næringsliv:

"Internasjonale institusjoner kan dø."

Hvordan kan og bør Norge forholde seg til denne utviklingen?

I en artikkel i tidsskriftet Samtiden, med tittelen "Norges trilemma: Lite land i multipolar verden" i 2012, innledet utenrikspolitisk forsker og skribent Asle Toje slik:

"De første som vil merke at USA blir mindre mektig i verden, er land som har overlatt sikkerheten sin til amerikanerne. Det vil si, land som Norge."

Og der er vi kanskje nå? Etter tiår med globalisering, store inntekter fra olje- og gasseksport og billig import fra Asia. Etter det Time Magazine kalte "tiåret fra helvete" i kjølvannet av 9/11. Etter at historiker Terje Tvedt erklærte at bistandsepoken er over og debatten har gått om en epoke i norsk historie som han kaller "Det internasjonale gjennombruddet". Etter Trump, Brexit, mangeårig stillstand i WTO-forhandlingene, IS, migrasjonskrise og andre trusler mot globaliseringen, det multilaterale samarbeidet og det liberale demokratiet gjennom de siste årene. Og etter at Trump den siste tiden har vært en tung støttespiller for at Norges tidligere statsminister, Jens Stoltenberg, kan fortsette som NATOs generalsekretær i to nye år.

Tre år etter at tidligere utenriksminister Børge Brende (H) startet debatten om Norges veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken er det uansett på´n igjen. 

Stortingsmelding om Norges rolle og interesser i det multilaterale samarbeidet

Da utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sist høst lanserte starten på arbeidet med den nye stortingsmeldingen om Norges rolle og interesser i det multilaterale samarbeidet innledet hun slik:

"Internasjonalt samarbeid er under press. Etablerte friheter og rettigheter kan ikke tas for gitt. Nå må vi mobilisere for å forsvare de verdiene norsk utenrikspolitikk bygger på."

 Hun pekte bl.a. på vår avhengighet av andre:

"Som et relativt lite land med en åpen økonomi er Norge avhengig av flernasjonalt samarbeid for å løse våre utfordringer, enten det dreier seg om handel, klima, migrasjon eller fred og forsoning. Samtidig opplever vi at det er vanskeligere å få oppslutning om slikt samarbeid."

Og hun utdypet regjeringens ambisjoner slik:

"I en slik situasjon vil regjeringen mobilisere for å forsvare det samarbeidet og de verdiene norsk utenrikspolitikk bygger på, fra demokrati og menneskerettigheter til frihandel og respekt for internasjonale kjøreregler."

Tidligere rådgiver, taleskriver og utsending for både statsministre og utenriksministre fra 1970-tallet og frem til i dag, Bjørn Skogmo, sa det slik da han i midten av mars lanserte boka "Visjonen om en bedre organisert verden" på et seminar hos NUPI:

"Vi kan jo ikke gi opp."

Lanseringen skjedde nesten 50 år etter at Knut Frydenlund stilte spørsmålet "Lille land - hva nå?". Og Frydenlunds tanker om norsk utenrikspolitikk ble også løftet fram av Eriksen Søreide i hennes utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget i begynnelsen av mars: 

"Det sies ofte at de lange linjene i norsk utenrikspolitikk ligger fast. En av disse - og som det er bred støtte til i Stortinget - er å jobbe for en bedre organisert verden. Og nettopp «En bedre organisert verden» var tittelen på en bok som en av mine forgjengere, Knut Frydenlund, skrev."

Og det bekreftet også utenriks- og forsvarskomiteens leder, Anniken Huitfeldt (Ap), da redegjørelsen ble drøftet i Stortinget i midten av mars:

"Å arbeide for en bedre organisert verden forblir i norsk egeninteresse. Det gjelder forholdet til våre internasjonale avtaler og de organisasjonene vi i dag bør arbeide for å styrke. Å trekke seg tilbake er ikke i Norges interesse. Uforutsigbarhet og flere internasjonale konflikter fordrer at vi ikke rokker ved grunnleggende interesser og forpliktelser, enten det handler om NATO, EØS eller FN."

Men rammevilkårene for arbeidet med en bedre organisert verden endrer seg stadig.

Fra Norge som "humanitær stormakt" i kjølvannet av Den kalde krigen ...

- Norsk utenrikspolitikks tragedie er at den søker å forene en undertrykkende utviklingsmodell med følsomhet overfor utviklingslandenes behov, skrev Sibusiso Bengu, senere Sør-Afrikas første sorte utdanningsminister, i en kommentar til Stortingsmelding nr. 51 (1991-92), Utviklingstrekk i Nord-Sør forholdet og Norges samarbeid med utviklingslandene, for mer enn 25 år siden. Den kalde krigens slutt skulle imidlertid komme til å gi Norge midlertidig åpning for en rolle som "humanitær stormakt".

I 1988  kom boka "Impotent Superpower, Potent Small State. Potentials and Limitations in the Human Rights Policies of Norway and the United States", skrevet av Jan Egeland. Den bygget på Egelands egen magistergradsoppgave og la mye av idégrunnlaget for det som senere ble kalt "engasjementspolitikken" og at Norge påtok seg en rolle som "humanitær stormakt" i det internasjonale samarbeidet. Som statssekretær i UD fra 1990-1997 kom Egeland selv til å spille en sentral rolle og i Maktutredningen fra 2003 (NOU 2003:19 Makt og demokrati) sto det bl.a. at:

"Den brede engasjementspolitikken ble drevet av en aktiv stats- og utenriksledelse, og den utnyttet Norges fortrinn i internasjonal politikk – et lite land uten kolonial fortid i et fredelig hjørne av verden. Idealismen som varemerke ville vært vanskeligere for land med større maktpolitisk evne og tradisjon. Dette var grunnlaget for bildet av Norge som en «humanitær stormakt»."

I en kronikk i Aftenposten for snart ti år siden viste Bjørn Kloumann Bekken til Egelands bok som "en av de mest innflytelsesrike tesene om norsk utenrikspolitikk". Han pekte samtidig på at "mye av det som ble sagt på 80— og 90-tallet om norsk utenrikspolitikk passer ikke i dag og kan virke for idealistisk" - og konkluderte med følgende utfordring til norsk studenter:

"Ikke skriv om Bolivia på 50-tallet, skriv om Norges utenrikspolitiske fremtid. Kom med teser som passer for en ny tid. Belønningen kan være høy."

- Engasjementspolitikken sprang ut av en bestemt historisk kontekst som i dag er et tilbakelagt stadium, slo også Toje fast i 2012 og interessen for nytenkning på dette feltet har vært stor de siste tiårene - ikke minst etter at daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) utviklet sin idé om en "snakkis om norsk utenrikspolitikk" til UDs Refleksprosjekt i 2007.

- Kanskje var jeg til stede ved sammenbruddet av en verdensorden, skrev Gahr Støre etter at WTO-forhandlingene brøt sammen året etter og det ble klart at EU og USA ikke lenger kunne diktere rammene for verdenshandelen. Arbeidet med refleksprosjektet la grunnlaget for Gahr Støres for 10 år siden kunne legge fram stortingsmeldingen "Interesser, ansvar og muligheter - Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk". Her ble Norge viktigste interesse formulert slik:

"Å forhindre svekkelse av internasjonal rettsorden og multilaterale styringssystemer og regimer bør derfor betraktes som Norges primære og prioriterte utenrikspolitiske interesse."

- Multipolaritet kan bli farefylt for overambisiøse Norge, mente imidlertid Asle Toje i en artikkel for Minerva i 2011. Verden er på vei mot en ny verdensorden og Norge må orientere seg og finne en vei fremover på "det nye verdenskartet", der mange farer lurer. I en geopolitisk nyttårskommentar i Vårt Land i begynnelsen av januar reflekterte tidligere etterretingssjef, Kjell Grandhagen, over noen av dem:

• Taper demokratiet terreng – og i så fall hvorfor?
• Hvorfor vinner autoritære ­styrer aksept og respekt?
• Hvor ble det av troen på at bredt internasjonalt samarbeid – globalisering – er bedre enn alenegang?
• Hvorfor er det blitt greit at ­verdens ledende statsleder syste­matisk lyver?
• Hvorfor aksepterer mennesker kloden rundt å bli manipulert med falske nyheter?

... til Norge som småstat på "det nye verdenskartet"

- Vi må tenke nytt og se utover, og finne nye partnere og arenaer, skrev daværende utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i innledningen til boka "Norge og det nye verdenskartet", boka som i 2013 avsluttet UDs Refleksprosjekt. Det nye verdenskartet omfattet også "det nye Sør", som var tema for et av refleksprosjektets møter i 2007. Ett av budskapene fra den indiske professoren C. Raja Mohan var at Sør ikke lenger vil være hva det vært: pass dere! Og det er ikke bare Sør som ikke lenger er var det var.

På det nye verdenkartet skjer det endringer, slik professor i historie ved Universitetet i Oslo, Einar Lie, innledningsvis pekte på i en kronikk i Aftenposten i januar:

"Det er bare å venne seg til tanken: Fortidens rike land vil igjen ruve. Europa er i tilbakegang."

Da hadde Norge allerede noen år kjent på konsekvensene av et brutalt møte med ett av dem: Kina. 

Kina (dragen)

- Hvis landet blir i stand til å utvikle en sosial markedsøkonomi med fulle borgerrettigheter, vil det ha en enormt positiv betydning for verden, sa Nobelkomiteens leder, Torbjørn Jagland, i sin tale da han i 2010 tildelte Nobels fredspris til den kinesiske dissidenten Lui Xiaobo. Men slik har det ikke gått. Kina frøs de diplomatiske forbindelsene med Norge og det skulle gå seks år før relasjonene ble "normalisert" gjennom en avtale kritikere mente var ydmykende for Norge. Og Kina har på ingen måte utviklet seg i retning av liberalt demokrati med fulle borgerrettigheter. Da kongeparet, i spissen for en stor norsk delegasjon, sist høst besøkte Kina mente kritikere at norsk egeninteresser veide tyngre enn norske verdier.

- Økonomiske interesser kan ikke få forrang for menneskerettigheter i dialogen med Kina, eller noen andre land, skrev Stortingets visepresident, Abid Q. Raja (V), i et innlegg i Aftenposten, men Kina-kjenner og forfatter Torbjørn Færøvik var i en kommentar i samme avis ikke imponert over norske politikere:

"Norske politikere forteller oss at de har et ønske om å forandre Kina ved hjelp av handel og dialog. Hittil kan de ikke vise til ett eneste resultat. Derimot ser vi at Kina har klart å forandre norske politikere. De er blitt vagere og reddere, og hver gang noen utfordrer dem til å si noe fornuftig om diktaturet, virker det som om de tygger på en stor deigklump."

- Norge har en aktiv, men diskret rolle, sa forsker Hans Jørgen Gåsemyr til avisa Vårt Land i januar. Han var en av bidragsyterne til rapporten Political values in Europe-China relations, som ble lagt fram European Think-tank Network on China (ETNC) i desember.

Og det fremvoksende Kinas makt og globale ambisjoner har i de senere årene bl.a. kommet til uttrykk gjennom satsingen på den nye silkeveien. Dagbladets Morten Strand beskrev prosjektet slik i en kommentar i forbindelse med den Kinesiske presidentens, Xi Jinpings, besøk i Italia sist måned:

"Prosjektet skal bane vei for kinesisk handel, og tanken er at det skal transformere kinesisk økonomisk styrke hjemme, til geopolitisk makt over hele verden."

Og Kinas ambisjon kommer også til uttrykk i forbindelse med utbyggingen av 5G-nettverk i Europa og ellers i verden, der det kinesiske selskapet Huawei tilbyr sine tjenester. VGs Per Olav Ødegård kommenterte nylig dette slik:

"USAs viktigste allierte i Europa er ikke overbevist av amerikanske advarsler mot Huawei og andre kinesiske IT-selskaper. Det er et uttrykk for Kinas økende økonomiske makt i Europa."

Og den saken splitter Europa, som trues av både Kina og USA. 

Også en annen fremvoksende økonomi i Asia gjør seg gjeldende på det nye verdenskartet: India

India

Da statsminister Erna Solberg (H) i januar i besøkte India, i spissen for en delegasjon med 130 representanter for norske bedrifter som ville kapre deler av det enorme og voksende indiske markedet, var hennes ambisjon å ivareta både norske interesser og verdier. Hun kommenterte det slik overfor Dagbladet:

"India er et viktig land både for internasjonalt politisk samarbeid, et land som er viktig i alle FN-prosesser. Og India er viktig for oss fordi det er et enormt marked med store muligheter for norsk næringsliv, og blir stadig viktigere som handelspartner. Vekstkraften fra olje og gass blir mindre framover. Da må vi basere vår verdiskapning på markedsandeler internasjonalt."

Og ikke minst har vår store nabo i øst de siste årene gjort seg gjeldende på det nye verdenkartet: Russland.

Russland (bjørnen)

Selv om Den kalde krigen mellom Øst og Vest fikk sin avslutning for 30 år siden har heller ikke Russland latt seg integrere i det vestlige liberale demokratiet - og i de senere årene har landet i økende grad markert seg på egne premisser.

- For Norge er det avgjørende at forholdet mellom stater styres av folkeretten, sa nylig statssekretær Audun Halvorsen (H) i UD, i forbindelse med at det var 5 år siden Russland annekerte Krim og pådro seg fordømmelse og sanksjoner fra Norge og Vesten. VGs Per Olav Ødegård kommenterte det nylig slik:

"Russland annektering av Krim er det viktigste vendepunktet i forholdet mellom øst og vest siden Sovjetunionens fall. Det oppsto en ny kaldfront i Europa. Det har gått fem år, men vinteren tar ikke slutt."

Heller ikke på menneskerettighetsområdet har det gått slik mange i Vesten hadde håpet.

- Didier Reynders, en av kandidatene til å bli Europarådets nye generalsekretær, peker i et intervju med NTB 11. januar på viktigheten av å ha Russland med i europeisk dialog om demokrati og menneskerettigheter, skrev Bjørn Engesland og Gunnar M. Ekeløve-Slydal i Den norske Helsingforskomité i et innlegg i Aftenposten i midten av januar, der de gjorde sitt syn i saken klart:

"Det er et viktig anliggende. Men vi kan ikke ofre Europarådets integritet for å tekkes urimelige russiske krav."

- Russlands sorti fra Europarådet vil ikke stanse menneskerettsbruddene eller bremse den autoritære dreiningen i landet vårt eller hindre våre myndigheters aggressive oppførsel på den internasjonale arena, mener imidlertid 67 av Russlands fremste menneskerettsaktivister og -advokater, som i fjor høst signerte et opprop der de advarte mot konsekvensene, gjengitt i avisa Klassekampen denne uka:

"Det vil ha irreversible konsekvenser, og stanse den harde kampen for å gjøre Russland til en viktig del av Europa, på basis av delte normer, verdier og demokrati, rettsstat og respekt for menneskerettene."

Men det nye verdenskartet innebærer også endringer hos vår viktigste allierte gjennom det transatlanstiske samarbeidet, USA.

USA

Da Donald Trump gikk seirende ut av presidentvalget i USA høsten 2016 gikk det en sjokkbølge gjennom verden. Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle innledet sin kommentar til dette slik:

"Vi er redde nå. Det har vi all grunn til når verden går av hengslene."

Og Trumps USA likner på mange områder ikke det USA vi kjente. Bl.a. gikk Trump til angrep på frihandelen og WTO og var ikke lenger så opptatt av den liberale verdensorden, for å nevne noe. 

Bare noen dager etter at UD i mars kommenterte 5-årsdagen for Russlands annektering av Krim kom meldingen om at USA vil anerkjenne Golanhøyden som en del av Israel. FN fastholder at området er ulovlig okkupert av Israel, men her synes det ikke å være aktuelt verken med fordømmelse eller sanksjoner fra Norges og EUs side. Etter at utenriksminister Eriksen Søreide (H) forrige måned måtte svare på kritiske spørsmål om regjeringens holdning til folkeretten i sitt forhold til Israel fastholdt hun imidlertid overfor NTB Norges posisjon m.h.t. Golanhøydene:

"Norge har aldri anerkjent Israels krav på de syriske Golanhøydene, og denne posisjonen ligger fast."

Og andre land

I internasjonalt samarbeid, uansett hva det gjelder, er det vanskelig å komme utenom stormakter som Kina, India, Russland og USA, men også andre fremvoksende makter gjør seg i økende grad gjeldende på måter som utfordrer norske interesser og verdier.

Ett ferskt eksempel er palmeolje. Sist høst truet Indonesia med straffetiltak dersom Norge skulle forby palmeolje i offentlige innkjøp og ved årsskiftet kommenterte Malaysias næringsminister, Teresa Kok, Norges holdning i denne saken slik overfor Reuters:

"Norges holdning mot palmeolje vil påvirke de bilaterale forhandlingene om en handelsavtale mellom Malaysia og EFTA."

Spørsmålet er så i hvilken grad og hvordan Norge i årene som kommer best kan fremme og fastholde sine verdier i møte med gamle og fremvoksende stormakter og andre uten å risikere at norske interesser blir truet eller undergravd - og omvendt, i hvilken grad og hvoran Norge i årene som kommer best kan fremme og fastholde norske interesser uten å svekke eller undergrave norske verdier og arbeidet for FNs bærekraftsmål.

Dette er spørsmål som bl.a. avisa Klassekampen har forsøkt å belyse den siste tiden.

Serie i Klassekampen: Lille land - hva nå?

I februar startet avisa Klassekampen en serie om Norge og verden i lys av de geopolitiske endringene de siste årene: Lille land - hva nå? Den første artikkelen i serien kom 11. februar, der en uttalelse fra et intervju med oberstløytnant Kåre Brændeland satte rammen: 

"Jeg lever hver dag i den schizofrene sikkerhetspolitiske spagaten hvor vi på den ene sida gjør oss så lekre vi kan for amerikanerne, for vi har så mange bindinger til USA innen forsvarsindustri, materiell og de har en reell sikkerhetspolitisk interesse i nord som mange europeiske land ikke har. Samtidig er USA den staten som kanskje i størst grad er en trussel mot den multilaterale verdensordenen som Norge forsvare."

I neste artikkel, 13. februar, fulgte et intervju med Asle Toje, som bl.a. sa at:

"USA vil bli en mer krevende alliert. De vil kreve mer tilbake for sikkerhetsgarantien enn det de har gjort til nå."

Dagen etter fulgte et intervju med en annen utenrikspolitisk forsker, Iver Neumann, som ikke delte Tojes syn og mente Norge i større grad burde vende seg mot Europa. Og 2. mars fulgte et intervju med Ap-leder og tidligere utenrksminister Jonas Gahr Støre, som tror forholdet til Kina kommer til å bli "den store nye, faktoren". Han utdypet det slik:

"Det er et land med et autoritært styresett, det er alvorlige utfordringer, samtidig som det er et land som er den største drivkraften i internasjonal økonomi. Vi må forholde oss til Kina, samarbeide nærmere med dem om spørsmål som klima. Men på den veien så skal vi være oss selv og slå ring om våre verdier."

Hvordan Norge legger til rette for samarbeid med gamle og nye allianse- og samarbeidspartnere vil legge viktige rammer for Norges rolle og hvordan norske interesser kan fremmes og ivaretas på det nye verdenskartet. Og i sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget i mars redegjorde Eriksen Søreide for en del aktuelle tiltak.

Hva kan og vil regjeringen gjøre?

- Norge har ikke vært en passiv tilskuer til framveksten av den regelbaserte verdensorden. Vi har vært – og er – en aktiv deltager i å skape og bygge den, sa utenriksministeren i sin utenrikspolitiske redegjørelse og løftet fram flere forhold regjeringen er opptatt av og jobber med. Her er noen av dem:

• FN er den sentrale arenaen for utvikling av internasjonale spilleregler.
• 2019 er året hvor FNs generalsekretærs reformer iverksettes – kanskje samlet sett de største reformene i FNs historie. Norge støtter reformene, både politisk og økonomisk, og vi vil engasjere oss aktivt i oppfølgingsfasen.
• Vi har tatt initiativ for et nærmere samarbeid mellom nordiske og afrikanske land for å styrke den internasjonale ordenen. Vi ser at regionale organisasjoner som Den afrikanske union (AU) og Asean blir stadige viktigere aktører.
• Nå intensiverer vi kampanjen for å bli medlem av Sikkerhetsrådet for 2021-2022.
• Når det multilaterale systemet er under press, er det viktig at vi stiller opp og forsvarer den internasjonale rettsorden som har sikret vår velferd, sikkerhet og verdier i flere tiår.
• Vi vil trekke på vår erfaring fra freds- og forsoningsprosesser, og vi vil vektlegge kvinners rettigheter og deltakelse.
• Norge har lenge tatt til orde for at Nato må styrke oppmerksomheten om kjerneoppgaver knyttet til kollektivt forsvar.
• Politiske endringer i USA påvirker i dag landets utenrikspolitikk. Trump-administrasjonen setter spørsmålstegn ved kostnadene ved sin egen lederrolle og nytten av forpliktende samarbeid, både globalt og med nære partnere. Dette er nytt og krevende. Samtidig er Norges forhold til USA meget godt.
• USA – og vi – står overfor globale maktforskyvninger og økende stormaktrivalisering. Kinas fremvekst utgjør en stadig større strategisk utfordring for USA. Russland søker større innflytelse der USA og Vesten er sårbare. Hvordan USA velger å forholde seg til disse utviklingstrekkene, vil ha stor betydning.
• Europa er vårt kontinent. Derfor engasjerer vi oss sterkt i Europas utvikling. Det er i vår interesse at EU lykkes.
• Vi må se nærmere på årsakene til at reglene for global handel utfordres, og ikke bare bruke enkle merkelapper som «proteksjonisme».
• Globaliseringen vil møte motstand hvis folk opplever at gevinstene hovedsakelig tilfaller noen få. Svaret må være å bygge samfunn med gode reguleringer og sikkerhetsnett, ikke å bygge nye hindringer mot omverdenen.
• Vi må kreve mer av store fremvoksende økonomier som Kina, India og Brasil, som tidligere har kunnet hevde behov for særbehandling på linje med mindre eller fattigere utviklingsland.
• Samarbeid med Russland, basert på folkeretten, er en forutsetning for stabilitet i våre nærområder. Derfor er det tette samarbeidet vi har med Russland i regionale, multilaterale organisasjoner som Arktisk råd og Barentssamarbeidet viktig.
• At vi må jobbe for å bevare etablerte rettigheter er en ny og urovekkende utvikling. Dette gjelder for eksempel kvinners rettigheter, og seksuelle og reproduktive rettigheter.
• Vi sier klart ifra overfor land som begår menneskerettighetsbrudd. De skal aldri tvile på hva Norge mener. Vi jobber sammen med likesinnede når det gir best resultat og for å oppnå endring, og vi jobber alene når det er det mest hensiktsmessig.
• Norge var i 2018 største giver til FNs høykommissær for menneskerettigheter, og vi inngikk en flerårig avtale som gir forutsigbarhet og handlingsrom.
• Gjennom regjeringens havsatsing har Norge tatt en ledende rolle internasjonalt. Vi er opptatt balansen mellom vekst og vern, og havets rolle for å nå bærekraftsmålene.
• Å redusere den globale oppvarmingen til 1,5 grader vil innebære svært omfattende global omstilling av energisystemer, industri, byutvikling og jord- og skogbruk.
• Vår politikk overfor Kina er engasjement og samarbeid. Ferdigstillelse av en bilateral handelsavtale vil være gunstig for begge land.
• Utviklingen i menneskerettighetssituasjonen i Kina har vakt bekymring på flere områder. Ulike utgangspunkt og samfunnssystemer må ikke stå i veien for tydelig kommunikasjon om utviklingstrekk vi ikke ser som positive. Dette er også en forutsetning for vår bilaterale dialog med Kina.
• Prinsippet om at Norge kan snakke med alle er en forutsetning for vårt fredsengasjement. Vi tilrettelegger kun når begge parter ønsker at vi skal ha en rolle.
• Samarbeidet med frivillige organisasjoner, tankesmier og forskere står sentralt.
• Norge har et militært bidrag til anti-Isil-koalisjonen som trener og rådgir irakiske styrker, i tillegg til at vi har varslet et bidrag til Natos treningsoperasjon som er i ferd med å etableres.
• Det norske formannskapet i giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) er et vesentlig bidrag i vårt langvarige engasjement for å bidra til fred mellom israelerne og palestinerne.

Det er med andre ord nok å ta fatt i. Og blant gamle og fremvoksende konflikter og interessemotsetninger kan det kanskje også være felles utfordringer som samler verdenssamfunnet?

Det grønne skiftet - et samlende globalt prosjekt?

I en kronikk sist høst skrev tidligere utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) om "energiens geopolitikk i endring" og pekte bl.a. på at:

"Fornybarrevolusjonen begynte som et svar på klimautfordringene, men drives nå også frem av volumproduksjon og teknologisk innovasjon. Det begynner rett og slett å lønne seg. Prisen på strøm fra sol er mange steder i ferd med å utkonkurrere kullkraft, og smarte nett gjør det enklere å få strømmen frem til forbrukeren. Desentraliserte løsninger vokser frem, ikke minst som en kilde til nye muligheter i utviklingsland. En fornybarverden vil endre de globale maktforhold slik vi kjenner dem."

Vi aner her kimen til nye konflikter og motsetninger, men for en måned siden skrev tidligere leder for FNs miljøorganisasjon, Erik Solheim, om de samme utfordringene i et litt annet perspektiv. Han var urolig for "den farlige identitetspolitikken" og innledet slik:

"Demokratiets fremtid kan stå og falle med at vi finner samlende prosjekter. Det grønne skiftet er den fremste kandidaten."

Og selv om demokrati og menneskerettighetene er under press mange steder, så lyktes nylig Norge å samle FNs menneskerettighetsråd om en resolusjon om miljøforsvarere, som ble vedtatt i mars. Utenriksminister Eriksen Søreide kommenterte dette slik i en pressemelding fra UD:

"Det er en viktig seier at alle FNs medlemsland klarte å samle seg om en sterk resolusjon til støtte for menneskerettighetsforsvarere som arbeider med miljøsaker. Dette sender et sterkt signal til alle menneskerettighetsforsvarere om at stater og ikke-statlige aktører ikke skal se dem som en trussel, men som en ressurs som fortjener beskyttelse. Menneskerettighetsforsvarere spiller en avgjørende rolle for at vi skal klare å gjennomføre FNs bærekraftsmål."

Utfordringene er mange og komplekse. Nedenfor har vi samlet lenker til bl.a. medieklipp og -debatt siden nyttår knyttet til saker som tar opp aktuelle utfordringer på dette feltet.

________________________________

Aktuelle lenker:

• Vil styrke forsvar av norske interesser internasjonalt, UD 12.09.2018
• Slik kan du gi innspill. UD 02.10.2018
• Se åpent møte med utenriksministeren her. Åpent møte på UiB 19.02.2019
• Utenrikspolitisk redegjørelse for Stortinget 2019, UD 05.03.2019
• Tre trender som utfordrer norsk utenrikspolitikk. av Bård Ludvig Thorheim, NUPI 06.05.2019
• Ph.D. Course: The Politics of Nordic Generosity. SUM 2019
• Visjonen om en bedre organisert verden. bok av Bjørn Skogmo, Kolofon Forlag 2019
• NUPI 60 år – Lille land, hva nå? (youtube) Frokostseminar (med lansering av Skogmos bok) i regi av NUPI 21.03.2019
• Norges Trilemma:Lite land i en multipolar verden. Essay av Asle Toje i Samtiden 2/2012 

Relevante saker fra RORG-samarbeidet / Global de siste årene:

• Vennskap vs. folkerett i Norges forhold til Israel? 25.02.2019
• Trygg, ordnet og regulær migrasjon med FNs migrasjonsplattform? 18.12.2018
• En liberal verdensorden i endring (sommeren med Trump). 03.08.2018
• Europas nye asyl-, innvandrings- og integreringspolitiske realpolitikk. 10.07.2018
• Det liberale demokratiets usikre framtid. 05.03.2018
• Verden - foran år 2 etter Trump. 03.01.2018
• Norge og Kina i den nye realpolitikken. 05.07.2017
• Islam - en del av problemet og/eller løsningen? 15.06.2017
• Flyktninger, migranter og et Europa i endring. 28.03.2017
• Europa i identitetspolitikkens ekkokamre. 15.03.2017
• Et nytt USA: Hva nå med verdenshandelen? 21.02.2017
• Globalisering 2017: Hvem sin virkelighet teller? 25.01.2017
• Refleksjoner om verden ved årsskiftet 2016-2017. 03.01.2017
• Med Kina mot en ny verdensorden. 22.12.2016
• Når globaliseringens tapere vinner: Trump. 11.11.2016
• Tid for globalisering og (fri)handel med fordeling? 25.10.2016
• Debatt om Danmarks veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken. 10.05.2016
• Frihandel i økende motvind (TTIP-leaks). 06.05.2016
• Veivalg i utenriks- og egeninteressepolitikken, rorg.no 22.02.2016
• Flyktningkrisa 2015 - året derpå for Europa. 27.01.2016
• WTO vakler videre. 18.01.2016

Medieklipp og -debatt (oppdatert 8.mai):

• Din økonomi kan rammes av handelskrig mellom USA og Kina. Aftenposten (urix) 08.05.2019
  Tro ikke at kjedelige saker som handelsavtaler ikke berører deg. Alle nordmenns økonomi kan bli hardt rammet av en mulig konflikt mellom USA og Kina.
• Intet felles kart til Beijing. Klassekampen 07.05.2019
  Midtens rike splitter EU. Sju nye EU-land sluttet seg til Kinas silkeveiprosjekter under Belt and Road-forumet i Beijing.
• Trump tvitrer nye trusler mot Kina. Det kan være en forhandlingsbløff, men … Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN 07.05.2019
  USA innfører store tolløkninger på kinesiske varer førstkommende fredag, melder presidenten. Er det taktiske trusler?
• Nedtellingen til opptrapping i handelskrigen mellom USA og Kina har startet. DN 07.05.2019
  Om knappe tre døgn vil USA øke straffetollene på kinesiske produkter. USA mener at Kina har brutt løfter under handelsforhandlingene. Kina håper å få forhandlingene tilbake på sporet.
• Trumps hvisker og hans mørke verdenssyn. Kommentar av Fareed Zakaria (forfatter og redaktør) i Stavanger Aftenblad 06.05.2019
  Å forstå Donald Trumps utenrikspolitikk er en utfordring, for i mesteparten av sitt liv har han skrevet og sagt lite om temaet. Så hvordan gjøre seg opp en mening om hans verdenssyn? Finnes det en Trump-doktrine?
• Mot full kollaps i handelsforhandlingene: – Dette har alle forutsetninger for å bli en fullstendig katastrofe. DN 06.05.2019
  Kina truer med å trekke seg fra handelssamtalene med USA. Dette kommer etter at president Donald Trump vil mer enn doble straffetollen fra førstkommende fredag.
• På silkeføtter til verdensmakt. Kommentar av Elisabeth Holvik (sjeføkonom i Sparebank 1) i DN 02.05.2019
  Problemet er at Kina har valgt en annen økonomisk og politisk modell enn det som var forutsetningen for deltagelse i verdenshandelen. USA brukte handel og markedsadgang som virkemiddel for å fremme en liberal verdensorden med menneskerettigheter og demokrati. Men Kina har klart sagt at landet har valgt en annen vei, med statlig styring, statlige subsidier og statlig overvåkning.
• Kinas president: – Vi må forhindre at verden blir som «Game of Thrones». DN 29.04.2019
  Da statsminister Li Keqiang var i Kroatia for møter i april kom han med en rekke referanser til tv-serien. Enkelte scener er filmet i Dubrovnik. Uttalelsene kom i forbindelse med diskusjoner på hvordan best utvikle forholdet mellom Sentral- og Øst-Europa – og Kina. – I serien dreier politikk seg om at enten vinner du, eller så taper du. Mens «Game of Thrones» nærmer seg slutten er dette begynnelsen på samarbeidet mellom Kina og denne regionen. Det er ikke en tv-serie, men en gjenspeiling av at alle kan komme ut som vinnere, sa Li.
• Generalenes tidsalder. Kommentar av Morten Strand i Dagbladet 29.04.2019
  Verden ruster seg som aldri før i moderne tid. Økt spenning og et teknologisk kappløp driver forsvarsutgiftene i været.
• Det er fare for at verden igjen faller tilbake til den kalde krigens iskalde terrorbalanse. Kronikk av Henrik Thune (direktør ved NOREF Senter for Internasjonal Konfliktløsning) i Aftenposten 27.04.2019
  I løpet av de siste tredve årene har internasjonal politikk vært gjennom en himmelferd. Verden er blitt mye friere, mye rikere, og mye mer samkjørt. Og viktigst av alt – på toppen av det hele har det eksistert en internasjonal orden som har vært fredeligere og mer stabil enn noen annen tid siden midten av 1800-tallet. Spørsmålet nå er om dette vil vare. Har vi kommet til slutten av Pax Americana?
• «Vi må vekk herfra». Kronikk av Dag Seierstad (rådgiver for SVs stortingsgruppe­ og medlem av fagrådet til Attac) i Klassekampen 27.04.2019
  Der Rune Slagstad avdekker og trekker fram sine «nasjonale strateger», de som brøyter veier som kan peke fram til et bedre og viktigere norsk samfunn, står Asbjørn Wahl fram som en av våre fremste «internasjonale strateger» i en verden stappfull av globaliserte utfordringer. Han forteller uten omsvøp at uten en radikal politikk for omfordeling av de enorme verdiene som skapes, blir det ikke lett å mobilisere til kamp for de samfunnsendringene som må til for å overvinne klimakrisa.
• Norges nye Kina-strategi kan komme fra Brussel. Kommentar av Ulf Sverdrup (NUPI) i DN 15.04.2019
  I en tid med spenning, er forholdet til Europa enda viktigere for Kina. EU er en av Kinas viktigste økonomiske partnere og det kinesiske prestisjeprosjektet Belt and Road Initiative (BRI) handler i stor grad om å knytte Kina og Europa tettere sammen. President Xi Jinping besøkte derfor nylig Europa, og i forrige uke deltok den kinesiske statsministeren på Kina-EU- møtet.
• Hvem av dem forstår vår tid best, Bernie eller Donald? Kommentar av Fareed Zakaria (redaktør og forfatter) i Stavanger Aftenblad 14.04.2019
  Den populistiske nasjonalismens sak presenteres omtrent slik: Det er en ekkel verden der ute. Folk prøver å ta jobbene våre, undergrave vår sikkerhet, flytte til landet vårt. De urbane elitene bryr seg ikke; de drar nytte av disse kreftene. Så vi trenger en tøff leder som vil stå opp for nasjonen og mot de liberale i landet vårt. I en eller annen variant er dette argumentene til Netanyahu i Israel, Vladimir Putin i Russland, Recep Tayyip Erdoğan i Tyrkia, Narendra Modi i India, Viktor Orbán i Ungarn, Jarosław Kaczyński i Polen, Jair Bolsonaro i Brasil, brexit-erne i Storbritannia og, selvsagt, Donald Trump i USA.
• Norden gjør en forskjell i Sikkerhetsrådet. Kronikk av Ine Eriksen Søreide (Norges utenriksminister) og Margot Wallström (Sveriges utenriksminister) på NRK ytring 13.04.2019
  Små land kan utrette store ting for verden når vi er brobyggere og står opp for det vi tror på. Det har både Sverige og Norge vist. Som medlem i FNs sikkerhetsråd bidro Sverige til å sikre livsviktig hjelp til tre millioner syrere. Norge har meglet fred i en rekke konflikter, senest i Colombia, der en historisk fredsavtale ble inngått i 2016. Sverige var nylig vert for samtaler om Jemen, som førte til Stockholmsavtalen.
• Kast nisselua, Søreide. Kommentar av Herman Fåne (Oslo FpU) i Dagbladet 12.04.2019
  Det er på tide å sette foten ned mot stormannsgalskapen. Norge bør ikke bli en del av FNs sikkerhetsråd.
• EU forlanger forpliktelser fra Kina: – En illeluktende østavind. DN 10.04.2019
  EU har lært av USA og kjører en langt tøffere linje i forhandlingene med Kina. Det begynner å gi resultater. – Tiden med europeisk naivitet er over, fastslår Frankrikes president.
• EU og Kina lover samarbeid om WTO-reform. ABC nyheter (NTB) 10.04.2019
  EU og Kina vil samarbeide om reform av Verdens handelsorganisasjon (WTO). Det betyr at reglene for statsstøtte til industrien skal opp til diskusjon.
• Isbryteren Erna. Kommentar av Morten Strand i Dagbladet 10.04.2019
  Forholdet mellom Russland og Vesten har på mange områder kjørt seg fast. Solberg ville undersøke om det er mulig å løse litt opp. Men da hun etter møtenes slutt fikk spørsmål fra Dagbladet om Putin har det samme utgangspunktet - altså å «utforske samarbeidsområdene» - svarte hun egentlig ikke. Paneldebatten med Putin kjørte seg dessuten delvis fast i uenighet om utgangspunktet for at det har fryst til mellom Russland og Vesten - Ukraina.
• Tøvær på norsk. Kommentar av Morten Strand i Dagbladet 09.04.2019
  Fem år med sanksjoner og politisk kulde har ikke tvunget Russland i kne i forhold til Ukraina. Det har tvert imot bidratt til et klima som er med på å ødelegge sentrale nedrustningsavtaler, som INF-avtalen. Det støter Russland bort fra å være Vestens «partner» til å være Vestens «utfordrer» eller «motstander» i internasjonal politikk. Premien for denne isolasjonerings-politikken har så langt gått til Putin, som har opplevd en historisk høy oppslutning om president.
• Frykter norsk næringsliv blir frakjørt i Russland. DN 09.04.2019
  Norsk-russisk handelskammer frykter russerne vil vende norske bedrifter ryggen dersom sanksjonsregimet fortsetter.
• Sett kurs ut av sanksjonsmyra. Kronikk av Lars Georg Fordal (daglig leder for Barentssekretariatet) på NRK ytring 09.04.2019
  Etter at Ukraina-krisen brøt løs for fem år siden, har Russland og Europa sluttet å snakke sammen om en lang rekke tema. I morgen deltar Norges statsminister og utenriksminister på en stor nordområdekonferanse i St. Petersburg. Dit kommer statsledere fra hele Europa. Med det skyter den politiske dialogen fart. Dette er en mulighet som norske politikere må gripe.
• Da Norges nøytralitet falt. Kommentar av Geir Ove Fonn i Vårt Land (verdidebatt) 09.04.2019
  I dag møter statsminister Erna Solberg en stadig mer nasjonalt selvbevisst og autoritær president Vladimir Putin i St. Petersburg, der nordområdene og Arktis står høyere på den offisielle dagsorden enn den betente spionsaken mot en tidligere norsk grenseinspektør. Det vil igjen bli en øvelse i norsk pragmatisme og balansegang, på en av de mest symbolmettede datoene i det selvstendige Norges historie.
• Brexit vil markere slutten på Storbritannia som en stormakt. Kommentar av Fareed Zakaria (redaktør og forfatter) i Stavanger Aftenblad 07.04.2019
  Dagens verdensorden, som vi kjenner den, ble bygget i to århundrer, under styret til to liberale, anglo-supermakter – Storbritannia og USA. Brexit vil markere slutten på Storbritannias rolle som stormakt, og jeg lurer på om brexit også vil være dagen da Vesten – som politisk og strategisk enhet – vil begynne å smuldre.
• Etter annekteringen av Krim har Russland gått tungt inn i Afrika. Det uroer amerikanerne. Aftenposten 07.04.2019
  Siden 2014 har Russland signert militærkontrakter med minst 20 av Afrikas 54 selvstendige stater.
• Kina utfordrer USA på mange felt. Trump-regjeringen presser nå NATO til å se på kineserne som en trussel. Aftenposten 06.04.2019
  Trump-regjeringen ivrer for å forebygge det de mener er en trussel fra Kina.
• Aukande Kina-skepsis i Brussel. Dag og Tid 05.04.2019
  EU-leiarar signaliserer ei ny og krassare tilnærming til Kina. Spørsmålet er om dei får medlemslanda med på strategien.
• Hvordan økt ulikhet legitimerer økt ulikhet. Morgenbladet 05.04.2019
  I land med store forskjeller tror befolkningen i større grad at veien til rikdom er hardt arbeid.
• Kinas president ber om tidlig konklusjon i handelssamtaler. ABC nyheter (NTB) 05.04.2019
  Kinas president Xi Jinping ber om en tidlig konklusjon rundt forhandlingene i ordlyden i handelsavtalen mellom Kina og USA. Donald Trump sier de er nær enighet.
• Trump får skryt for handelskrigen med Kina av kritiker. DN 05.04.2019
  Finanstoppen Jamie Dimon har vurdert å utfordre Donald Trump under presidentvalget i 2020. Nå har han skrinlagt planene. JPMorgan Chase-sjefen mener Trump gjorde det riktige da han startet handelskrigen med Kina.
• Verdensøkonomien har mistet drivkraften: – En delikat situasjon. DN 04.04.2019
  Handelskrigen mellom USA og Kina har allerede rammet de fremvoksende økonomiene i Asia hardt. Hvis det ikke kommer en løsning om kort tid, kan Asia-regionen få den laveste veksten på 18 år.
• Verdenshandelen svekkes etter handelskrig og uro. DN 03.04.2019
  Verdens handelsorganisasjon (WTO) advarer mot «kraftige motvinder» i den globale handelen. Appetitten etter store internasjonale oppkjøp har nesten forsvunnet i år.
• Trump til Stoltenberg: – Jeg var ikke i tvil om hvem jeg ville ha. ABC nyheter (NTB) 03.04.2019
  USAs president Donald Trump mener han har funnet en god alliert i NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg når han skal skvise mer penger ut av europeiske land.
• Samarbeidet i Nato gir oss både mer for pengene og større politisk handlingsrom. Kommentar av utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) i DN 03.04.2019
  Nato gir i dag trygghet til nær én milliard mennesker i 29 medlemsland. For Norge er Nato selve den sikkerhetspolitiske bærebjelken.
• Limet i Vestens samhold. Kommentar av Nils Morten Udgaard i Aftenposten 03.04.2019
  Når Jens Stoltenberg taler til USAs samlede Kongress i dag, er det på vegne av et globalt NATO – en politisk allianse uten sidestykke.
• Kina skaper nervøsitet i NATO. NRK nyheter (NTB) 03.04.2019
  Idet NATO runder 70 år, gjør Kina seg mer og mer gjeldende som global maktspiller. Det bekymrer de allierte.
• Klar bane for Trumps kandidat (Verdensbanken). Kronikk av Isabella Dahl Kormilitzine (SLUG) i Dagsavisen (nye meninger) 01.04.2019
  Den nye presidenten for Verdensbanken må være en person som kan ta tak i de store utfordringene verden står overfor; økende ulikhet, finansmarkedenes økte innflytelse, en global gjeldskrise på trappene, og økt makt for selskaper, som undergraver staters suverenitet og evne til å møte menneskerettighetsforpliktelser. For ikke å snakke om klimaendringene som truer livsgrunnlaget til de fattigste på planeten. Malpass’ bakgrunn og syn på finansinstitusjoner som Verdensbanken tilsier at han ikke er den personen vi trenger.
• Italienerne tok imot Xi Jinping som en keiser. Men det var Frankrikes president som fikk mest igjen for besøket fra Kina. Aftenposten 29.03.2019
  EU-landene er delt i synet på hvordan de skal håndtere Kinas drøm om en ny silkevei mellom øst og vest.
• En omvendt Marco Polo (Kina). Kommentar av Morten Strand i Dagbladet 28.03.2019
  Det er hegemoni gjennom økonomisk dominans som er målet. Det gjelder både Ett belte, en vei prosjektet, og det gjelder teknologigiganten Huaweis arbeid med å etablere seg som leverandør av 5G-teknologi over hele verden. Derfor er det avgjørende at EU står sammen i ei tid med nye og store utfordringer. Dette gir grunnlag for en både europeisk og en norsk refleksjon.
• Atommaktene splittes mer. Klassekampen 28.03.2019
  USAs forhold til Russland er verre enn noen gang siden den kalde krigen, sier eksperter til Klassekampen.
• Norges siste sjanse til å stå rakrygget. Kommentar av Peder E. Hanssen i Minerva 28.03.2019
  Vi ble altså boikottet diplomatisk og økonomisk i ikke mindre enn seks år etter 2010, som straff for å ha gitt Nobels fredspris til nå avdøde Liu Xiaobo, en kinesisk opposisjonspolitiker. Straffen ble nøye kalibrert med tanke på fremtidige disputter – som Huaweis rolle i 5G-nettet i Europa. Om Norge nå fortsetter å trå like varsomt rundt alle spørsmål som angår Kina, spiller vi allerede etter deres regler.
• Venner, ikke alenegang. Kommentar av Ingjerd Schou og Elin Agdestein (stortingsrepresentanter for Høyre) i Nationen (meninger) 27.03.2019
  Vi trenger en organisert verden. La oss nevne NATO, Europarådet, Forente Nasjoner (FN), Europarådet, Europeiske Fellesskap (EU). En verden hvor samtaler og forpliktelser finner sted. Vi er sterkere sammen. Rettsstatsprinsipper, demokratiutvikling og menneskerettigheter er under press utenfor - og i Europa. I vårt nabolag er disse grunnleggende prinsipper under press.
• Kina ønsker samarbeid med alle. Debatt av Thore Vestby (tidl. stortingsrepresentant for H) i Aftenposten 26.03.2019
  Kinas utvikling de siste 40 årene savner sidestykke: 700 millioner er løftet ut av fattigdom, 400 millioner har flyttet, det er bygget infrastruktur som muliggjør det meste og overgår alt, landet har flest innmeldte patenter og så videre. Kina stormer fram på nærmest alle områder, elitestyret styrer bestemt og folket arbeider hardt.
• Xi og Macron holdt toppmøte i Paris. Dagsavisen (NTB) 26.03.2019
  En rekke næringslivsavtaler ble inngått da Kinas president Xi Jinping møtte sin franske kollega Emmanuel Macron i Paris.
• Kjør på med skatt. Lederkommentar i VG 26.03.2019
  Med motparter som Google, Amazon og Facebook trengs internasjonalt samarbeid. Multinasjonale selskaper har en tendens til å sluse sine inntekter til lavskatteland. Slik sniker de seg unna skatt, blant annet i Norge. Og digitaliseringen skaper større utfordringer. Når selskapene ikke er til stede fysisk, er det vanskeligere å skattelegge dem.
• Putins militære muskler og økonomiske avmakt. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG 22.03.2019
  Russland annektering av Krim er det viktigste vendepunktet i forholdet mellom øst og vest siden Sovjetunionens fall. Det oppsto en ny kaldfront i Europa. Det har gått fem år, men vinteren tar ikke slutt.
• Et mer handlekraftig EU i en ustabil verden. Kommentar av Helga Schmid (generalsekretær ved EUs utenrikstjeneste) i Nationen 19.03.2019
  Fjorårets advarsler om en økende grad av stormaktsrivalisering internasjonalt ringer fortsatt i ørene våre. Verden rundt oss blir også stadig mer uforutsigbar. I dag ser vi stormakter som åpent utfordrer den regelbaserte internasjonale verdensordenen, og som fremmer alternative visjoner om en verden inndelt i ulike innflytelsesområder.
• EU taler Beijing midt imot. Kronikk av Torbjørn Færøvik (forfatter og Kina-kjenner) i Dagsavisen (nye meninger) 19.03.2019
  EUs omtale av Kina som «en rival som fremmer alternative styringsmodeller», er en ny, men viktig erkjennelse. Landets partistyrte medier forsømmer sjelden en anledning til å gjøre narr av Vestens «forvirrede demokratier», samtidig som det rosemaler sin egen strenge styreform. Kampanjen backes opp av milliardinvesteringer til ulike eksterne propagandaformål. Kina forsøker også å eksportere sitt vingeklippede Internett-konsept og hevder at alle land bør praktisere «Internett-suverenitet». I deler av Europa begynner denne tanken å vinne gehør, hvilket skremmer flere enn EU-kommisjonens medlemmer.
• Huawei brukes som pressmiddel. Kommentar av Arild Vollan (partner i Arctic Development) i DN 19.03.2019
  Klarer Europa å motstå amerikansk proteksjonisme? Tyskland har utfordret USA sin boikott av Huawei. Men amerikanerne gir seg ikke. Raskt kom advarselen om at bruk av kinesisk 5G utstyr vil ramme etterretningssamarbeidet. Trump-administrasjonens kampanje er omfattende. I USA har butikker sluttet å selge Huawei-telefoner og modemer.
• Et nytt kappløp om Afrika. Kommentar av Geir Ove Fonn i Vårt Land 18.03.2019
  Faren er at en utbredt korrupsjonskultur og fortsatt lang vei til fullt demokrati i mange land, gjør det mer fristende for mange afrikanske ledere å samarbeide med autoritære regimer som Kina, Russland og Tyrkia, enn med mer åpne og liberale ledere som Emmanuel Macron. Frankrikes president har uansett sett potensialet i noen av verdens raskest voksende økonomier. Forhåpentligvis kan han bidra til å dreie kappløpet om Afrika i en litt gunstigere retning for kontinentets egne innbyggere.
• Beijings menn er desperate etter respekt. Når Vesten slår tilbake, virker det. Kronikk av Stein Ringen (professor, University of Oxford) i Aftenposten 16.03.2019
  Det siste året har ikke vært snilt mot mennene i Beijing. Etter lenge å ha opplevd en maktlekkasje mot øst, slår Vesten nå tilbake. Først og fremst er det press på Kina for å modifisere praksisen med proteksjonistisk handel og industrispionasje. Trump-administrasjonen har gitt beskjed til Xi-administrasjonen om å endre det de holder på med eller betale en høy pris. Handelsforhandlingene skrider frem henimot nye regler.
• Russland + Kina = sant? Kommentar av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og kommentator) i DN 15.03.2019
  USA skuer en fremvoksende allianse mellom Russland og Kina som ikke finnes.
• Skrinlegg FN-søknaden. Kronikk av Torstein Dahle (Ship to Gaza) i Klassekampen 13.03.2019
  I sin utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget 5. mars sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide at Norge stiller som kandidat til Sikkerhetsrådet «for å fremme folkeretten» og «forsvare den internasjonale rettsorden». Hun hevdet at «Norge er en tydelig og konstruktiv forsvarer av menneskerettighetene. Vi sier klart ifra overfor land som begår menneskerettighetsbrudd». Dette er rett og slett ikke sant.
• Dragen viser makt i Europa. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG 12.03.2019
  USAs viktigste allierte i Europa er ikke overbevist av amerikanske advarsler mot Huawei og andre kinesiske IT-selskaper. Det er et uttrykk for Kinas økende økonomiske makt i Europa.
• Håper på Kina-avtale om fisk før årsslutt. E24 11.03.2019
  Norske myndigheter håper at samtalene om en frihandelssamtale med fisk til Kina kan bli ferdigstilt i løpet av året. I tillegg jobber de med avtaler i flere asiatiske land.
• Italia vil bli med på Kinas nye silkeveiprosjekt. ABC nyheter (NTB) 10.03.2019
  Italia trosser motstand fra vestlige allierte og planlegger å signere en avtale om å bli med på Kinas enorme silkeveiprosjekt.
• Skaper splid i EU. Klassekampen 08.03.2019
  USA advarer EU-stormakten Italia mot å knytte seg til Kinas globale infrastrukturplan.
• Taper på handelskrig. Lederkommentar i VG 08.03.2019
  I mars 2018 skrev president Donald Trump på Twitter at handelskriger er gode, og enkle å vinne. Men så langt har Trump tapt på alle fronter i de handelskrigene han selv har startet.
• EU advarer: – USA truer det globale handelssystemet. DN (NTB) 08.03.2019
  USAs handlinger truer det globale handelssystemet og kan føre til at det bryter sammen, advarer EUs handelskommissær Cecilia Malmström.
• Søreide: Norge og USA uenige om handel og klima. DN (NTB) 06.03.2019
  Utenriksministeren ber USA vise mer forutsigbart lederskap på handel og klima.
• Søreide: Mer uro og uforutsigbarhet. ABC nyheter (NTB) 06.03.2019
  Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) innledet sin utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget torsdag med å peke på flere bekymringsfulle utviklingstrekk.
• Dansk ekspert: - Kinas mål er total dominans. Nettavisen 06.03.2019
  Dansk analytiker: å gi etter for Kina er en åpen invitasjon til overvåking og spionasje.
• Den farlige identitetspolitikken. Kommentar av Erik Solheim (tidligere leder for FN miljø) i DN 04.03.2019
  Demokratiets fremtid kan stå og falle med at vi finner samlende prosjekter. Det grønne skiftet er den fremste kandidaten.
• Europa er havnet i en skvis mellom USA og Kina. Den nye kalde krigen handler om teknologi, ikke raketter. Aftenposten 03.03.2019
  En rekke europeiske land har allerede startet prøveprosjekter med kinesiske Huawei for å bygge ut neste generasjons mobilnett. Men USA advarer kraftig mot det kinesiske selskapet.
• Vil møte Putin oftere (utenrikspolitikk). Klassekampen 02.03.2019
  Støre trekker fram den ­tidligere Ap-utenriksministeren Knut Frydenlund som et forbilde. Frydenlund ­definerte sosialdemokratisk utenrikspolitikk som å jobbe for «en bedre organisert ­verden». – Den analysen står fortsatt. For Norge er det en fundamental interesse å arbeide for en bedre organisert verden.
• Etterretningstjenesten advarer mot kinesisk spionasje mot norske universiteter. Minerva 02.03.2019
  Minerva har tidligere omtalt hvordan kinesiske studenter og forskere er overrepresenterte ved Norges fremste fagmiljøer for marinteknologi. Samtidig har flere av dem har tilknytning til institusjoner i Kina som både PST og FBI har assosiert med Kinas militære.
• Beundringsverdig om Kinas mektige leder. Torbjørn Færøvik (forfatter og Kina-kjenner) anmelder boka "Kina, den nye supermakten. Jakten på Xi Jinping og det moderne Kina" av Sun Heidi Sæbø i Aftenposten 02.03.2019
  Sun Heidi Sæbø har skrevet en god bok. I tillegg til den faktiske informasjonen hun presenterer, skaper hun liv i fremstillingen med sine egne opplevelser og observasjoner. Jeg vil ikke protestere hvis den gjøres til obligatorisk lesning for våre ledende politikere, som stort sett vet altfor lite om den kommende supermakten.
• Tettere bånd i Norden. Lederkommentar i Stavanger Aftenblad 01.03.2019
  Økt global spenning, og truende handelskrig påvirker også de nordiske landene. Kanskje på tide å styrke det nordiske samarbeidet?
• – Vesten starta den nye kalde krigen. Dag og Tid 01.03.2019
  – Med aggressiv, militær kringsetjing og økonomisk utpressing har Vesten starta ein ny kald krig, seier filosofiprofessor Jon Hellesnes.
• Sannhetens øyeblikk i München. Kommentar av Carl Bildt (tidligere statsminister og utenriksminister i Sverige) i Dagens Perspektiv 28.02.2019
  Den årlige sikkerhetskonferansen i München er geopolitikkens svar på finansverdens toppmøte i Davos. Samlingen har utviklet seg fra perioden under Den kalde krigen med fokus hovedsakelig på tysk-amerikansk militært samarbeid, til å ta for seg globale temaer i et mye bredere perspektiv. Deltakerne diskuterer nå alt fra utenrikspolitikk, til internasjonal sikkerhet og klimaendringer.
• Suverenitet og maktens primat. Kommentar av Janne Haaland Matlary (professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole) i DN 27.02.2019
  Normen om «ikke-innblanding i indre anliggender» brytes ofte, også av Vesten. Et dramatisk eksempel nå er Venezuela hvor USA griper direkte inn ved å anerkjenne en annen enn president Maduro som landets rettmessige president. USA får straks følge av en rekke viktige land – de fleste latinamerikanske, men også EU og Canada. Nesten alle vestlige land er med og president Trump holder muligheten åpen for militær intervensjon. Dette er en grov innblanding i et annet lands politikk, nærmest et statskupp, men jeg heier på dette og det gjør de fleste ekte demokrater. Men skulle man holdt seg til suverenitetsnormens formelle bokstav, burde man holdt seg unna.
• Undergangen er nær. Kommentar av Frank Rossavik i Aftenposten 26.02.2019
  Hva er årsakene? Ifølge Kemps gjennomgang av forskningen, har dette vært mønsteret ved tidligere sammenbrudd: Klimaendringer (tørke), økologisk kollaps (overforbruk og forurensing), økende økonomiske forskjeller, tiltagende oligarki (fåmannsvelde), for stor kompleksitet, ytre sjokk, pluss en porsjon uflaks. Parallellene til dagens verden er mange.
• Ny etterretning: Her er Kinas militære sterkere enn USA. VG 26.02.2019
  Kina ruster opp for tusen milliarder kroner årlig. På få år har stormakten fått et robust og stabilt militære på bena, som i fremtiden kan bli en hodepine for Taiwan og USA.
• Transatlantisk konflikt. Kommentar av Ulf Sverdrup (NUPI) i DN 25.02.2019
  Sikkerhetskonferansen i München har tradisjonelt vært stedet for å dyrke det transatlantiske samarbeidet. Årets versjon var derfor et deprimerende skue. Avstanden mellom Europa og USA har lenge vært stor, men nå orket ingen lengre å legge skjul på spenningene og misnøyen.
• Regjeringen tror på ny frihandel for milliarder. DN (NTB) 25.02.2019
  Hvis Norge lander frihandelsavtalene som er under forhandling, vil det kunne gi eksportinntekter for varer på inntil 44 milliarder kroner over ti år. Det viser en beregning som Nærings- og fiskeridepartementet har gjort. Norge er i forhandlinger om omfattende frihandelsavtaler med store markeder som Kina, India og Mercosur, som er et frihandelssamarbeid mellom Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay.
• USA kan forbli verdens overlegne supermakt. Kommentar av Øystein K. Langberg i Aftenposten 23.02.2019
• Det er åpenbart at Kina allerede utfordrer vestlige selskaper og land på en rekke områder. Samtidig har USA et politisk system i dyp krise, fallende levealder og raskt økende økonomiske forskjeller. Under Donald Trump, men også under Barack Obama, har landet vist seg fra en mer innadvendt side. Gamle allianser nedprioriteres. Slik det ser ut nå, står USA i fare for å spenne ben på seg selv. Kanskje er det en like stor trussel mot landets hegemoni som Kina.
• Ei global rørsle mot globalisering. Kommentar av Per Anders Todal i Dag og Tid 22.02.2019
  Startskotet for antiglobaliseringsrørsla var ein leiarartikkel i den franske månadsavisa Le Monde Diplomatique i desember 1997.
• Når aksane kryssar seg (globaliseringer). Dag og Tid 22.02.2019
  I 20 år var kampen mot globalisering ei venstresidesak. Så enkelt er det ikkje lenger. Kampen mot overnasjonalitet, finansmakt og økonomisk liberalisme har hatt mange andlet dei siste 20 åra. Sinte demonstrantar, jordlause bønder, meritterte økonomiprofessorar, svartkledde anarkistar, milde miljøvernarar, marginale kommunistar og trauste fagforeiningsfolk har vore blant deltakarane. Men trass i mangfaldet: Sidan starten seint i 1990-åra har globaliseringsmotstand i all hovudsak vore ei sak for folk som stod til venstre politisk.
• Tilspisset 5G-konflikt – Kina blokkerer australsk kull. DN 22.02.2019
  Australia har utestengt Huawei og andre kinesiske selskaper fra utbyggingen av femte generasjon mobilnett (5G). Nå slår Kina tilbake. Det er innført importforbud av australsk kull ved flere havner.
• Når det kommer til stykket, gjør Xi Jinping som han vil. Kommentar av Heidi Sæbø i Dagbladet 22.02.2019
  Kina kom ikke godt fra det da Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten nylig la frem sine årlige trusselvurderinger. Landet ble blinket ut som en fremmed makt som vil forsøke å påvirke politiske prosesser og utføre etterretningsoperasjoner som kan skade Norge og norske virksomheters interesser. PST gikk så langt som å advare mot at det kinesiske teleselskapet Huawei skal få bygge ut 5G-nettet, trolig til amerikanernes fornøyelse.
• Norsk eller kinesisk kontroll? Kommentar av Trygve Slagsvold Vedum og Sigbjørn Gjelsvik (Senterpartiet) i Nettavisen 21.02.2019
  «Det å ikke være herre over egne telekommunikasjonslinjer, er det samme som å ikke ha noen egen hær». Dette fortalte Huaweis grunnlegger, Ren Zhengfei, til ledelsen i det kinesiske kommunistpartiet, ifølge NRK.
• Den internasjonale straffedomstolen i krise etter ny frifinnelse. Minerva 21.02.2019
  Nå stiller selv ICCs venner spørsmål ved om domstolen er levedyktig. Skal den overleve, må den levere resultater – og dommer.
• Europas demokratier er truet. Kommentar av Bjørn Engesland og Emil Andre Erstad (Den norske Helsingforskomité) i VG 21.02.2019
  EU-valget i mai kan bli et autoritært mareritt. Forrige uke ble Ungarnnedgradert på Freedom House sin årlige rangering av friheten i verden, fra å være et fritt land til å ikke lenger være det. Fra nå av blir Ungarn, midt i hjertet av Europa, bare rangert som delvis fritt. Det er spesielt tre grunnleggende verdier som undergraves i det stadig mer autoritære Ungarn: Demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.
• Kampanjen mot Huawei avslører Europas svakhet. Kommentar av Harald Schumann (journalist, Investigate Europe) i Stavanger Aftenblad 20.02.2019
  En gammel fiende-klisjé hjemsøker Europas maktkorridorer: Den gule fare. Men regjeringene kan gjøre vondt verre hvis de stenger Huawei ute.
• Norge i kryssilden. Kommentar av Joachim Nahem (partner i The Governance Group) i Klassekampen 20.02.2019
  Beskjeden til Norge og andre allierte: Enten så er dere med oss eller så er dere mot oss. USA har allerede demonstrert sin effektive verktøykasse for å presse eller lokke land til å bannlyse Huawei-teknologi. For Norges del kan dette bli spesielt vanskelig. Etter seks års frys satser Norge nå for fullt på å oppnå økonomiske gevinster med et normalisert forhold til Kina.
• Kollisjon i «åsiktskorridoren». Minerva 20.02.2019
• For folk på den innvandringsliberale venstresiden er Douglas Murray en umulighet. En veldig trivelig mann, med veldig utrivelig meninger. Med boken The Strange Death of Europe – Immigration, Identity, Islam, om migrasjonskrisen i 2015, har The Spectator-skribenten blitt en av de ledende stemmene mot muslimsk innvandring til Europa. Men i motsetning til rabulister som Tommy Robinson eller Sylvi Listhaug, leverer Murray sine argumenter med skarp Oxford English og eksemplariske manerer.
• «Et mer rettferdig Europa er i emning.». Kommentar av Eigil Knutsen (Ap) i VG 20.02.2019
  For å skape blest om seg selv og sine enkle løsninger skaper populister bilder av ytre fiender som svekker samfunnsstrukturen vår. På høyresiden er det gjerne innvandring fra ikke-vestlige land som truer norske verdier. Ytterste venstreside, i Norge representert ved partiet Rødt, skylder på arbeidsinnvandring og EU i nesten enhver debatt om utfordringer i arbeidslivet.
• Søreide til møter hos Europas sterkeste migrasjonsmotstander, Ungarn. ABC nyheter 20.02.2019
  Strid om norske EØS-midler, uenighet om migrasjon samt nyheter om ungarsk våpenkjøp fra Norge, ligger under når Ine Eriksen Søreide drar til Budapest fredag.
• Lars Akerhaug forteller: – Hva er identitetspolitikk, og hvorfor angår det allmenheten? Resett 20.02.2019
  Lars Akerhaug presenterer sitt foredrag «Hva er identitetspolitikk, og hvorfor angår det allmenheten?» på Mot Dag-konferansen. I foredraget legger Lars Akerhaug frem historie, fakta, og konsekvenser bak identitetspolitikken og tendensene viser i dag.
• Borgerrettigheter under «harde angrep» over hele kloden. ABC nyheter (The Guardian) 19.02.2019
  Mer enn halvparten av verdens land bruker sensur, trakassering eller vold for å begrense den offentlige debatten, viser en rapport.
• Når det knaker i sivilisasjonens fortøyninger. Kommentar av Kim Larsen (katolikk og førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i Bergen) i VG 18.02.2019
  Følelsen av at verden rakner kan kjennes akutt. Men en gripende tekst fra antikken viser oss at trøst kan komme fra uventede steder.
• Fem dype kløfter som skiller USA og Europa. VG 18.02.2019
  De krangler om penger i NATO, er uenige om Iran, og USA truer med utfrysing om europeiske land velger Huawei. Og nå går Donald Trump på Twitter og truer med å sette IS-krigere fri. Det er nok av konflikter mellom Europa og USA.
• Kina tabbet seg ut i München. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN 18.02.2019
• Når Kina kraftfullt støtter opp om FN og andre multilaterale institusjoner, bør det tas godt imot. Men Kina må også stilles krav til. Skal kinesiske selskaper konkurrere internasjonalt, må selskapene organiseres på en måte som inngir tillit. Da kan ikke selskaper være koblet til etterretning eller ha kommunistpartiet på innsiden.
• Økende gap. Lederkommentar av Bjørgulv Braanen i Klassekampen 18.02.2019
  Kina og Russland reagerer skarpt på Washingtons nye politikk, men det gjør også Tysklands forbundskansler Angela Merkel. Det er helt åpenbart at Tyskland ikke kan leve med den nye aggressive amerikanske aktivismen, ved for eksempel å skrinlegge Nord Stream, trekke seg fra atomavtalen med Iran og bannlyse kinesiske selskaper. Det mest alvorlige for Tyskland er likevel den nye kalde krigen som er i emning.
• Vestens kjemper i klinsj. Klassekampen 18.02.2019
  Den raskt økende avstanden mellom USA og EU preget årets store sikkerhetskonferanse i München.
• Merkel vil redde avtalene USA har forlatt. Aftenposten (NTB) 17.02.2019
  Tysklands statsminister Angela Merkel fikk stående applaus da hun foran 30 statsledere oppfordret til vern av internasjonale politiske strukturer.
• Den muslimske trusselen mot ytringsfrihet kan ikke stoppes uten kamp mot islamisering. Kommentar av Maria Zähler i Resett 17.02.2019
  Sylo Taraku i tankesmien Agenda er litt for optimistisk i sin analyse og konklusjon, hva gjelder ytringsfrihetens og blasfemiens kår i Vesten.
• Like snusfornuftig som Hakkespettboka. Aage Borchgrevink anmelder Steven Pinkers bok "Opplysning nå" i Dagbladet (bokanmeldelse) 16.02.2019
  FNs tusenårsmål om å halvere fattigdom, samt oppnå forbedringer på en rekke andre områder (som utdanning for jenter), ble oppnådd før tiden. De gode gamle dager var ikke det, men preget av sykdom, homofobi, og tullete ulykker. Pinker illustrerer dette med 72 grafer som viser at mens vernede naturområder og demokratiske stater blir flere, blir det færre atomvåpen, flyulykker og analfabeter.
• Frykten for «en perfekt storm». Kommentar av Sverre Strandhagen i DN 16.02.2019
  Munich Security Report 2019, som et stort antall anerkjente sikkerhetspolitiske eksperter har bidratt til, tar utgangspunkt i at den internasjonale orden slik vi kjenner den, gjennom flernasjonalt samarbeid, kjøreregler og institusjoner, kan bryte sammen. Stormaktene – i første rekke USA, Kina og Russland – kjemper om makt og innflytelse på en måte vi ikke har sett på 40 år.
• Nye allianser. Lederkommentar av Mari Skurdal i Klassekampen 16.02.2019
  Stormaktene bygger opp retorikken mot hverandre, og spørsmålet er om Norge må klare seg mer alene, eller om nye allianser skal supplere eller erstatte de eksisterende. Skal Norge da se mot ­Europa eller Norden? Kan vi få en slutt på den politikken som gjør at vi bomber land langt borte, som aldri har gjort oss eller andre Nato-land fortred, bare for å vise at vi er en god alliert? Verden er i endring, og da må miljøene som har higet etter endringer gripe sjansen til å være med å utforme framtidas sikkerhetspolitikk.
• Solberg om Huawei: – Vi har ikke vært naive. DN (NTB) 16.02.2019
  – Vi har ikke vært naive. Vi har sørget for å ha et lovverk som kan fungere, sier Solberg til NTB. Hun ankom fredag den store sikkerhetskonferansen i München. Der var Kinas fremvekst som militær, økonomisk og teknologisk stormakt et av hovedtemaene.
• Hadde forlagene turt å trykke «Sataniske vers» i dag? Kommentar av Silje Hjemdal (FrP) i Nettavisen 16.02.2019
  Da Salman Rushdie utgav boken «Sataniske vers» for 30 år siden, ble den møtt med enorme demonstrasjoner og harme i deler av den muslimske verden. Det hele toppet seg i dødsdommen som ble utstedt av Khomeini. En forskjell mellom 90-tallet og i dag er at for 30 år siden var det få som trodde at noen ville gjøre alvor av ayatollaens fatwa. I dag vet vi bedre.
• Brendes comeback i storpolitikken: Ledet møte med nytt USA-angrep mot Europa. VG 16.02.2019
  Tidligere utenriksminister Børge Brende er tilbake i storpolitikken. Denne uken ledet han en Midtøsten konferanse i Warszawa. Der gikk USAs visepresident Mike Pence til hardt angrep mot Europa.
• Et forsvar for fornuften. Dagens Perspektiv 15.02.2019
  Slutt å sutre. Verden har aldri vært bedre. Det mener i hvert fall Harvard-professor innen psykologi og lingvistikk Steven Pinker som nå er aktuell på norsk.
• Tyskere og franskmenn stoler mer på Putin enn på Trump. Rapport spår dyster sikkerhetspolitisk fremtid. Aftenposten 15.02.2019
  Verden er i krise, og det landet som historisk har tatt lederskap og ansvar, USA, bidrar nå selv til å forverre krisen.
• USA-frykt. Lederkommentar av Mari Skurdal i Klassekampen 15.02.2019
  Donald Trump har blitt selve symbolet på en verdensorden i endring. Trumps USA har også trappet opp flere globale konflikter, blant annet handelskrigen med Kina. Nå står Iran for tur. På en konferanse om Midtøsten i Polen i går omtalte USAs visepresident Mike Pence Iran som den «største trusselen mot fred og sikkerhet i Midtøsten», ifølge NTB. Han beskyldte landet for å planlegge et «nytt holocaust» i regionen. Folk i verden ser likevel ut til å være mer engstelige for USAs fiendebilder og krigsretorikk.
• Trump har kvittet seg med alle europeerne stolte på. Hva sier Pence i München? Kommentar av Frank Rossavik i Aftenposten 15.02.2019
  Å reise til sikkerhetskonferansen i München er som å gå til psykologen. Man vet at hun ikke løser problemene, men håper at det hjelper å snakke om dem.
• Venter på den tyske marine. Klassekampen 14.02.2019
  Iver Neumann mener Norge må ri flere hester i utenrikspolitikken og vende seg mot EU.
• Huawei og flørten med det totalitære. Kommentar av Eva Nordlund i Nationen 14.02.2019
  Nåværende kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) nominerte Liu Xiabo til fredsprisen. «Dette er også et varsel til oss om at vi ikke kan vende det døve øret til når Kina bryter menneskerettighetene», sa han til NRK da Liu Xiaobo fikk prisen. Liu Xioabo ble dødssyk og slapp ut fra kinesisk fengsel i 2017. Da vendte statsråd Sanner det døve øret til, og ville ikke snakke om ham. Det finnes flere skremmende totalitære trekk i vår tid. Om Solberg-regjeringa ikke viser at Norge setter opp skranker for kinesisk spionasje, fortsetter norske myndigheter en farlig flørt med det totalitære.
• Mener Kina nærmer seg Norge. Dagbladet 14.02.2019
  Kineserne, under ledelse av president Xi Jinping, har investert enorme summer på å sikre seg tilgang og kontroll over de enorme havområder, blant annet ved å bygge ut kunstige øyer i regionen. Et av målene er å sikre åpne handelsruter vestover. Nå er det i ferd med å åpne seg en ny handelsrute i Norges bakgård, og norsk etterretning følger nøye med på Kinas blikk, som tilsynelatende vandrer nordover.
• Mener USA har regien. Klassekampen 14.02.2019
  Trygve Tamburstuen mener kritikken mot Huawei er en velregissert, USA-ledet kampanje. Han frykter kald krig mot Kina.
• Han som elsker Amerika. Klassekampen 13.02.2019
  Mandag skrev Klassekampen om utenriksminister Ine Eriksen Søreide, som nå sier at Norge er militært avhengig av et USA som undergraver den internasjonale verdensordenen Norge identifiserer seg med. Det er en trend som vil fortsette, tror Asle Toje. – Vi er inne i en rebalansering av nasjonalisme og globalisme, mellom interesser og altruisme. Norge balanserer nå utenrikspolitikken. Vi er populære i Paris, London, Berlin og Washington. Dette kommer til å bli stadig vanskeligere.
• USA åtvarar Europa om Huawei. NRK nyheter 13.02.2019
  Å bruke teknologi frå Huawei kan øydelegge europeiske lands forhold til USA, sa USAs utanriksminister då han besøkte i Ungarn. Der har Huawei sikra seg retten til å bygge ut landets 5G-nett, akkurat som i Noreg.
• Kinesiske trusler er overflødig. Kronikk av Henning Kristoffersen (antropolog og forfatter av bøkene «Det nye Kina» og «Kinas økonomi») i DN 13.02.2019
  Alle som med et halvt øye har fulgt med på Norges forhold til Kina de siste åtte årene – seks år i fryseboksen etter Nobelpris-tildelingen til dissidenten Liu Xiaobo, og to år med å blidgjøre Beijing – forstår at en boikott av Huawei vil få negative konsekvenser for Norge-Kina-forholdet. Kinesiske trusler er overflødig. Frihandelsavtalen, som det nå forhandles om, vil naturlig nok få et skudd for baugen. Det er vanskelig å se for seg at norsk eksport til Kina blir uberørt dersom kinesisk teknologi boikottes i Norge.
• Kinesisk UD ut mot mellom anna norsk kritikk av Huawei. Resett 13.02.2019
  Talskvinna for det kinesiske utanriksdepartementet, Hua Chunying , oppmoda tysdag kveld fleire land til å slutte bruke unnskyldningar for datatryggleik og hacking for å svartmåle eit bilete av Kina og kinesiske verksemder, som Huawei. Det melder det kinesiske nyhendebyrået Xinhua. Departementet trekkjer særleg fram påstanden om innbrot i det norskutvikla økonomisystemet Visma og skuldingar om at Kina forsøkjer stele intellektuell eigedom og bedriftshemmelegheiter.
• Stoltenbergs mest akutte oppgave: Redde atomavtalen. Dagbladet 13.02.2019
  - På et eller annet tidspunkt må vi bygge tillit. Ingen er tjent med atomopprustning, sier Jens Stoltenberg.
• Stoltenberg: – Verden går i gal retning når det gjelder sikkerhet. NRK nyheter 13.02.2019
  Russlands EU-ambassadør sier til NRK at de er villige til å reforhandle atomavtalen om mellomdistanseraketter. Jens Stoltenberg mener det ikke er noen unnskyldning for å bryte avtalen vi allerede har.
• USA vil få med Europa i kampen for å stikke kjepper i hjulene for et fremadstormende Kina. Klassekampen 12.02.2019
  Fra helt til skurk. På bare to år har det skjedd et dramatisk skifte i den globale maktelitens syn på Kina. Under 2017-versjonen av World Economic Forum, den økonomiske og politiske elitens årlige sammenkomst i den sveitsiske alpebyen Davos, ble president Xi Jinping hyllet som en globaliseringens frelser da han så ut til å gi sin fulle støtte til den liberale økonomiske verdensordenen.
• Det er grunn til å frykte Kina i nordområdene. Kommentar av Joacim Lund i Aftenposten 12.02.2019
  Når Russland og Kina slår sine pjalter sammen, er det all grunn til å frykte overvåking.
• – En schizofren spagat. Klassekampen 11.02.2019
  Også i Utenriksdepartementet (UD) er bekymringen stor for at den tradisjonelle norske utenrikspolitikken er under press. For tida arbeider UD med en melding til Stortinget kalt «Samarbeid under press: Hva gjør Norge?». Utgangspunktet for meldingen er en verdenssituasjon hvor stormakter som USA og Storbritannia vender seg innover, og internasjonale organisasjoner som FN, EU og Nato presses.
• Spagat. Lederkommentar av Velaug Hobbelstad Sælid i Klassekampen 11.02.2019
  I det norske statsapparatet begynner erkjennelsen å vokse av at vår nærmeste militære allierte undergraver den utenriks- og sikkerhetspolitikken vi ønsker å føre. I dagens avis skriver vi at det innad i Forsvars- og Utenriksdepartementet (UD) nå snakkes åpent om at vår tette forbindelse til USA begynner å bli problematisk for vår egen politikk.
• Huawei: Vil Kina presse Norge? Helt sikkert. Kommentar av Arild Rønsen (redaktør i musikkavisa PULS i 20 år. Bakgrunn som journalist i Klassekampen) i Nettavisen 10.02.2019
  Norge og Kina ligger for øyeblikket i forhandlinger om en frihandelsavtale. Det har åpna seg en mulighet, nesten 10 år etter Nobelprisen til Liu Xiaobo. Mitt tips er at kineserne legger 5-G utbygginga i potten. Hvis Huawei ikke får lov å delta i utbygginga av 5-G i Norge – vel, ingen frihandelsavtale. Klar tale – ikke ukjent fra kinesisk side.
• Knusende rapport: Ungarn ikke lenger et fritt land. ABC nyheter (NTB) 10.02.2019
  Stadige angrep på medier og demokratiske institusjoner fra landets statsminister gjør at Ungarn ikke lenger kan regnes som et fritt land, ifølge Freedom House.
• Menneskerettigheter må med når det handles med Ukraina. Kommentar av Olga Shamshur Flydal i Minerva 09.02.2019
  Den viktigste norske eksportvaren til Ukraina er demokrati og respekt for menneskerettigheter. 28.januar undertegnet Ukrainas statsminister Volodymyr Hrojsman og Erna Solberg en felles erklæring om styrket energisamarbeid mellom Norge og Ukraina. Norsk sjømateksport og energi- og IT-samarbeidet mellom landene vokser i takt med norske investeringer.
• USAs fløyte. Lederkommentar av Mari Skurdal i Klassekampen 09.02.2019
  Denne uka fikk Folketinget i Danmark en grundig, historisk rapport om landets militære engasjement i Kosovo, Irak og Afghanistan. Målet var å kartlegge de politiske beslutningene som har ført til dansk krigsdeltakelse, så politikerne kan lære for framtida. Rapporten er særlig knusende for daværende statsminister Anders Fogh Rasmussens beslutning om å trekke landet inn i Irak-krigen i 2003. Ifølge forskerne bak rapporten var krigsdeltakelsen først og fremst et resultat av regjeringens «vilje til å imøtekomme USAs ønsker».
• Frihetens indre fiender. Kommentar av John O. Egeland i Dagbladet 09.02.2019
  Høyrepopulistene har fanget tidsånden og strammer grepet. Får de mer makt svekker det demokratiet og rettsstaten.
• Erna Solberg driver valgkamp i Afrika. Aftenposten (NTB) 08.02.2019
  Statsminister Erna Solberg (H) vil fremsnakke Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd når hun møter en rad afrikanske toppledere i Addis Abeba i helgen.
• Å stenge Huawei ute kan igjen gi Norge et svært anstrengt forhold til Kina. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN 07.02.2019
  Boikott av Huawei uten lov og dom vil forsterke handelskrigen.
• - Kina ville aldri tillat en utenlandsk nettutbygger. Dagens Perspektiv 07.02.2019
  Mens kinesiske Huawei svartelistes i flere land i frykt for spionasje, er teknologiselskapet aktuell for utbyggingen av de superraske G5-mobilnettet i Norge.
• Mobilen er blitt et våpen i ny krig. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG 07.02.2019
  Problemet er ikke hva Huawei har gjort, men hvilket potensial som ligger i utbyggingen av 5G nett. De som bygger nettverk kan også, om de vil, kontrollere informasjonsstrømmen. Hvis Kina vinner kappløpet om digital dominans kan ingen med sikkerhet si hvordan de vil bruke makten. Men vi har en anelse.
• Sløsing i UD. Lederkommentar av Magne Lerø i Dagens Perspektiv 07.02.2019
  Når UD presterer å betale 270.000 kroner for halvannen dags kurs, illustrerer det at deler av offentlig sektor i misforstått profesjonalisering ruser seg inn i uansvarlighet.
• Den kinesiske milliard­gaven som «hacket» Afrika i fem år. Dagbladet 07.02.2019
  Hver natt i fem år fra midnatt til klokka 02.00 ble data overført til Shanghai. Da lekkasjen ble oppdaget, byttet de ut Huawei-utstyret. I 2012 sto hovedkvarteret til Den afrikanske unionen (AU) i Etiopias hovedstad Addis Abeba ferdig. Praktbygget huser representanter for unionens 55 medlemsland, og har et tårn som strekker seg nøyaktig 99,9 meter opp i lufta. Høydemeterne symboliserer startskuddet for AU: 9. september 1999.
• Betydelige flertall i europeiske land bekymrer seg for muslimsk ekstremisme. Resett 07.02.2019
  I en ny opinionsundersøkelse har YouGov kartlagt holdningene til religioner i åtte ulike vestlige og muslimske land. Det fremgår av resultatene at svært vesentlige andeler av befolkningene i vestlige land har et negativt syn på islam. 38 prosent av britene sa seg enig i at «det pågår en fundamental konflikt mellom islam og verdiene i mitt samfunn». 46 prosent av franskmennene, 47 prosent av tyskerne, og 36 prosent av amerikanerne sa det samme.
• – Trump nominerer Verdensbanken-kritiker som bankens neste leder. ABC nyheter (NTB) 06.02.2019
  USAs president Donald Trump planlegger å nominere David Malpass som ny leder for Verdensbanken, ifølge kilde. Malpass er kritiker av organisasjonen.
• Norge ga støtte til kontroversielle forhandlinger under toppmøtet i Davos. Klassekampen 06.02.2019
  Norge er med i et initiativ for å lage nye internasjonale regler for netthandel. Attac tror reglene vil svekke enkeltlands mulighet til å regulere teknologiganter som Amazon.
• Norge håper på en stol i FNs viktigste rom. Et forhåndskurs kostet 25.000 kroner timen. Aftenposten 06.02.2019
  Det siste tiåret har UD betalt 34 millioner kroner til en liten organisasjon i New York. I desember fikk gruppen 270.000 kroner for å holde kurs i Oslo.
• FN tror EU vil tjene stort på handelskrig mellom USA og Kina. DN (NTB) 05.02.2019
  UNCTAD – FNs generalforsamlings hovedorgan for handels-, investerings- og utviklingsspørsmål – har sett på konsekvensene av handelskrigen mellom USA og Kina, samt de ventede effektene av en betydelig tolløkning som kan tre i kraft 1. mars.
• Avtalen som kan snu opp ned på Afrikas økonomi. NRK nyheter 05.02.2019
  Verdas største frihandelssone, AfCFTA, kan snart bli ein realitet. 18 afrikanske land har forplikta seg til avtalen som kan gjere handel mellom landa enklare.
• NATOs nestsjef: Tror ikke Russland har råd til våpenkappløp med USA. VG 05.02.2019
  Rose Gottemoeller, som er visegeneralsekretær i NATO, demper ned frykten for et nytt våpenkappløp etter at atomavtalen mellom USA og Russland brøt sammen i helgen.
• Økende fare i Europa. Lederkommentar i VG 05.02.2019
  Russland har brutt en viktig atomnedrustningsavtale ved å utplassere nye mellomdistanseraketter i Europa. Når en av to parter ikke følger reglene, vil en avtale kollapse. Det har nå skjedd. De siste dagene har både USA og Russland skrotet INF-avtalen.
• PST mener de kan ha avverget terrorangrep i Norge. NRK nyheter 05.02.2019
  Ekstreme islamister utgjør fortsatt den største terror-trusselen mot landet, og de kan forsøke å utføre terrorangrep året som kommer, ifølge PST.
• Et forsvar for elitene. Kommentar av Fareed Zakaria (redaktør og forfatter) i Stavanger Aftenblad 04.02.2019
  I USA står på den ene siden president Trump og tv-stasjonen Fox News. De hamrer inn sitt budskap om et establishment som har mistet kontakten med virkeligheten og kjørt systemet i grøfta. På den andre siden erklærer den ytre venstresiden at det var millionærer og milliardærer som, ifølge en forfatters ord, «ødela den moderne verden».
• Næringslivseier frykter politiske motsetninger basert på etnisitet og religion. Klassekampen 02.02.2019
  Jens Ulltveit-Moe mener at mer omfordeling må til for veie opp for tapet som globaliseringen har påført Vestens arbeiderklasse. Han vil ha mer klassekamp for å hindre rasisme og systemkollaps.
• Whiteshift – hvordan innvandring skaper hvit identitetspolitikk. Kommentar av Asle Toje (utenrikspolitisk forsker og skribent) i Minerva 02.02.2019
  Høyresiden raser mot identitetspolitikk. Men det er hvit identitetspolitikk som er den viktigste politiske kraften i dag. Identitetspolitikk har endret den politiske topografien i Vesten. De etablerte politiske bruddlinjene – det være seg klasse, statens rolle eller individets frihet – utfordres av en ny politikk grunnet i kultur og i våre grunnleggende identiteter, som rase, etnisitet eller seksuell legning.
• Den ubekvemme ulikheten. Kommentar av Catharina Bu (Agenda) i Dagbladet 31.01.2019
  Verdens Økonomiske Forum skal ha ros for å i en årrekke ha løftet ulikhetsproblematikken på toppmøtet. Problemet er bare at lite skjer i praksis. Verdens næringslivsledere og politikere ankommer i privatfly, bor på luksushoteller og betaler over en halv million i deltakeravgift, men vil eliten i Davos egentlig gjøre noe med ulikhetsproblemet de selv er en del av? Også våre egne politikere kan gjøre mer for å bekjempe den globale ulikheten, og de økende forskjellene i landene vi samarbeider med.
• Norges diskré Kina-politikk. Vårt Land 31.01.2019
  Norge er mindre tøffe enn Tyskland, Storbritannia og Sverige, når det gjelder å promotere menneskerettigheter overfor Kina, men gjør likevel aktivt arbeid for å fremme menneskerettigheter, viser rapport.
• Velkommen til fremtiden. Kronikk av Espen Barth-Eide (Ap) på NRK ytring 30.01.2019
  Vi må handle, og vi må handle nå. Klimapolitikken må bli rammen rundt all politikk. I dette må vi også skape fremtidens samfunn. Jeg er opptatt av ansvarlig styring, og det er lite ansvarlig å styre rett mot et stup. En helhetlig, strategisk tilnærming må bestå i at vi finner løsninger som forener flere viktige krav. Vi må ta vare på klimaet og naturen. Vi må sørge for fremtidig verdiskaping og inntekter til fellesskapet. Vi må skape arbeid for flest mulig, og omstillingen må være rettferdig, inkluderende og forståelig for alle som berøres av den.
• Hvorfor sanksjonerer ikke Vesten og EU Kinas brudd på folkeretten? Kommentar av Bente Aasjord (spaltist og statsviter) i Klassekampen 29.01.2019
  Parallelt med at Kina blir mer autoritært, og åpent bryter folkeretten overfor egne innbyggere og nabostater, bygger Norge stadig bredere samarbeid med landet. Hvor lenge skal Norge, EU og Nato holde Russland i fryseboksen etter at landet brøt folkeretten overfor Ukraina i 2014?
• Europa er det verste kontinentet. Med unntak av alle de andre. Kommentar av Øystein Kløvstad Langberg i Aftenposten 26.01.2019
  Kina spiller en stadig viktigere rolle under World Economic Forum, og det er helt naturlig, gitt landets økende økonomiske makt. Men én ting som var slående i Davos i år, er hvor selvsikkert mange kinesere nå promoterer landets autoritære modell. «Hvis dere er fornøyde med det, så behold det. Vi misunner dere ikke», sa professor Zhang Weiwei ved Fudan-universitetet i Shanghai om vestlig demokrati under en av sesjonene. Han harselerte med USA under Donald Trump.
• Valget som kan lamme Europa. Kommentar av Kjetil Wiedswang i DN 26.01.2019
  Den kristeligdemokratiske sentrum-høyre alliansen forblir trolig størst, men de nasjonale partiene den representerer er i flere land utfordret av innvandringskritiske partier på høyrefløyen. Samtidig er de sosialdemokratiske partiene rammet av enda større tilbakegang. I land som Nederland og Frankrike har det vært nær full nedsmelting.
• - Jeg ønsker intenst at man klarer å løse handelsuenighetene. DN 25.01.2019
  Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg mener handel fremmer fred, og er bekymret for utsiktene til handelskrig.
• I denne storbanken bør sjefen ikke være Kina-vennlig. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN 25.01.2019
  Blir den nye sjefen for Verdensbanken utpekt av Ivanka og Donald Trump, kan det bety store endringer. Det er frykt for at det vil legges føringer for å begrense finansiering av prosjekter som er ment for å håndtere klimaendringer. Men ikke minst vil det spøke for prosjekter som støtter Kinas nye silkevei fra Kina helt til hjertet av Europa. Dette kommer i tillegg til handelskonflikten og Huawei-trøbbel.
• Mye står på spill i verden nå. Hvorfor handler ikke diskusjonen her i Norge mer om det? Lederkommentar i Stavanger Aftenblad 25.01.2019
  Den globale elitens samling i Davos har i år et mer dystert bakteppe enn på mange tiår. Hvorfor handler ikke norsk politisk debatt mer om dette og mindre om lokale verdispørsmål? Kombinasjonen av klimaendringer, økende økonomisk ulikhet, teknologi og geopolitiske spenninger utgjør i sum en eksistensiell trussel for menneskeheten.
• Europa i krig mot islam. Vårt Land 25.01.2019
  Kaspar Colling Nielsen skildrer en europeisk vår hvor humanismen, selve grunnvollen i samfunnet vårt, slår sprekker.
• Viktig for verden at EU lykkes. Lederkommentar i Aftenposten 23.01.2019
  De siste årene er EUs forsvarspolitiske samarbeid allerede blitt styrket, mye fordi truslene fra Russland igjen er blitt merkbare, samtidig som president Donald Trump har skapt tvil om hvorvidt USA er en pålitelig NATO-partner. EUs samarbeid er også blitt sterkere i FN. Det handler om utviklingshjelp og andre «myke» temaer, men EU viser styrke også i Sikkerhetsrådet. Det henger delvis sammen med at EU både i fjor og i år har fem medlemmer der.
• - Jeg er ikke bekymret for Davos. DN 23.01.2019
  Selv etter en rad med avmeldinger, er toppsjef Børge Brende i World Economic Forum overbevist om at Davos-møtet er viktigere enn noensinne.
• Derfor bør du bry deg om elitens fest i Davos. Kronikk av Cecilie Langum Becker på NRK ytring 23.01.2019
  Så hvorfor i alle dager skal vi bry oss om denne møteplassen nesten ingen av oss har tilgang til? Kort oppsummert: Verden har aldri vært mer globalisert enn den er nå. Samtidig har trusselen mot globaliseringen aldri vært større.
• Trøbbel i luften over Davos. DN 22.01.2019
  Pessimismen er større enn på lenge idet verdenseliten lander i Davos i nok et forsøk på å redde verden.
• Rapport: Gapet mellom verdens rikeste og fattigste øker. E24 22.01.2019
  De 26 rikeste eier like mye som den fattigste halvparten av verdens befolkning, ifølge en fersk Oxfam-rapport.
• Rapport: 26 personer eier like mye som 3,8 milliarder mennesker. ABC nyheter 22.01.2019
  Gro Harlem Brundtland, tidligere Norges statsminister og leder av Verdens helseorganisasjon (WHO), bidrar med forord til rapporten. – Nivået av økonomisk ulikhet i dag er intet mindre enn en elendighet, skriver Brundtland.
• Milliardene og milliardærene. Kronikk av Espen Løkeland-Stai i Dagsavisen (nye meninger) 22.01.2019
  I land etter land barberes omfordelende skatter, på formuer og arv. Skattesystemer skrus til fordel for de rikeste, de slipper billigere unna. Globalt skal bare fire prosent av skatteinntektene ha kommet fra ulike skatter på formuer, som arv og eiendom, i 2015. Tallet er hentet fra en rapport fra Oxfam, som ble lansert i går, samtidig som verdens økonomiske og politiske elite samles til Verdens økonomiske forum i sveitsiske Davos. Organisasjonen beskriver hvordan skatter på formue er kuttet eller fjernet i rike land, mens de knapt er implementert i fattige land.
• Årets Davos-forum defineres av dem som ikke er der. Kommentar av Øystein K. Langberg i Aftenposten 22.01.2019
  Kriser på hjemmebane har tvunget lederne i USA, Storbritannia og Frankrike til å bli hjemme fra elitenes alpesamling. Deltagelse kunne endt i pr-katastrofe.
• Faresignal i Kina. Kommentar av Per Olav Ødegård i VG 22.01.2019
  Når den kinesiske drage nyser er det mange som føler symptomer på forkjølelse. Så viktig er Kina blitt for den globale økonomien.
• Europa trenger en Kina-politikk. Kronikk av Torbjørn Færøvik (Kina-kjenner og forfatter) i Dagsavisen (nye meninger) 22.01.2019
  Kinesiske aktører kjøper seg inn i viktige europeiske selskaper.
• Ytre høyres «vennlige» ansikt. Vårt Land 22.01.2019
  Identitærbevegelsen vil ha bare tyskere i Tyskland. Dessuten er folk bare tyskere hvis de lever på en bestemt måte. Alle folk skal ha hver sin kultur, sier de. – Det er kanskje en liten bevegelse, men den er farlig, sier Martin Bernstein. – De skjuler seg bak et vennlig, intellektuelt ytre, men egentlig vil de at alle ikke-etniske tyskere skal ut av landet. De står for en kulturell rasisme, som ikke handler om etnisitet eller biologi, sier han.
• Ekstremismeforsker: – De vil endre hvordan folk tenker. Vårt Land 22.01.2019
  – De vil endre hvordan folk tenker. Et av de mest kontroversielle sakene er re-emigrasjon, som de sier handler om å tilrettelegge for frivillig tilbakevending til hjemlandet. Det høres tilforlatelig ut, men har en mørk side.
• Trøblete geopolitisk år i vente. Kommentar av Børge Brende (World Economic Forum) i DN 21.01.2019
  Selv om vi står overfor et komplisert risikobilde må vi ikke glemme alle fremskritt vi har oppnådd, og hvor globalisering og ny teknologi spiller en vesentlig rolle. Det hevdes at globaliseringen har skapt tapere. Det er ingen tvil om at konkurransen tradisjonelle OECD-land møter er blitt tøffere, men mulighetene har også blitt større gjennom nye markeder. Først og fremst har imidlertid globaliseringen muliggjort at milliarder av mennesker er blitt del av et globalt handelssystem og blitt løftet ut av fattigdom. Økt handel og teknologiutvikling har redusert gapet mellom den fattige og rike delen av verden.
• – Framgang i kampen for demokrati og menneskerettigheter i 2018. NRK nyheter 18.01.2019
  – Økt kamp mot autoritære ledere og overgrep, er den viktigste nyheten fra 2018, sier leder av Human Rights Watch, Kenneth Roth. Han mener forsvaret av menneskerettigheter, demokrati og rettsstat er styrket.
• Er demokratiet i fare? Kommentar av Carl Henrik Knutsen (professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo) i VG 18.01.2019
  Hva sier forskningen om demokratiers overlevelse eller tilbakegang? Hvor bekymret bør vi være for demokratiet i Norge? Hvilke forhold gjør demokratier robuste og hvilke forhold svekker dem? Hva kjennetegner demokratiske sammenbrudd i dag, og hvordan kan vi stoppe slike sammenbrudd? Statsvitere har dessverre ikke kommet like langt i å besvare disse spørsmålene som man kunne håpet på. Dette skyldes dels at fokuset til demokratiforskere lenge var rettet mot demokratiseringsprosesser.
• Vi kan ikke ofre Europarådets integritet for å tekkes urimelige russiske krav. Kommentar av Bjørn Engesland og Gunnar M. Ekeløve-Slydal (Den norske Helsingforskomité) i Aftenposten 18.01.2019
  Didier Reynders, en av kandidatene til å bli Europarådets nye generalsekretær, peker i et intervju med NTB 11. januar på viktigheten av å ha Russland med i europeisk dialog om demokrati og menneskerettigheter. Det er et viktig anliggende. Men vi kan ikke ofre Europarådets integritet for å tekkes urimelige russiske krav.
• EU-toppen vil ha «Europas forente stater»: – Morgendagens verden blir en verden av imperier. Aftenposten 15.01.2019
  – Morgendagens verden blir en verden av imperier. Vi kan bare håpe på at de blir gode og ikke onde, sier Verhofstadt. Kina er ikke en nasjon, men en sivilisasjon, og heller ikke India eller USA kan omtales om vanlige «land», mener han. Skal Europa ha innflytelse i en slik verden kreves en reell union. Det er ikke EU i dag, ifølge Verhofstadt. – Enten styrer vi Europa samlet, eller så er det andre som styrer oss.
• Høyres underlige Kina-vennlighet. Kommentar av Torbjørn Færøvik (forfatter og Kina-kjenner) i VG 14.01.2019
  I pene Høyre-brosjyrer leser vi at partiet står for individets frihet, menneskerettigheter og demokrati. Og det gjør det vel? Derfor er det underlig at partiet er så opptatt av å knytte Norge nærmere til et land som står for det stikk motsatte. Kina er et diktatur av verste skuffe. Gang på gang viser de kinesiske lederne sin kynisme ved å true land som ikke adlyder. Et tettere økonomisk samarbeid med Kina har naturligvis politiske implikasjoner.
• Det er bare å venne seg til tanken: Fortidens rike land vil igjen ruve. Europa er i tilbakegang. Kronikk av Einar Lie (professor i økonomisk historie, UiO) i Aftenposten 13.01.2019
  Sett i det virkelig lange historiske perspektiv vender vi egentlig bare tilbake til normalen. I hele vår tidsregning, frem til for knapt et par hundre år siden, var Kina og India de to maktene i verden med høyest verdiskapning, før Europas industrialisering og ekspansjonstrang sikret regionens lederposisjon. Gjennom noen få generasjoner dominerte Europa verden, før kunnskap og kapitalisme spredte seg. I fremtiden vil fortidens rike land igjen ruve – det er bare å venne seg til tanken.
• Norge nærmere en frihandelsavtale med Kina. ABC nyheter (NTB) 12.01.2019
  Norske og kinesiske forhandlere melder om framgang i forhandlingene om en frihandelsavtale mellom landene.
• Stakkars Donald Trump, støtt kommer verden og banker på døren og forventer ledelse. Kommentar av Maria Berg Reinertsen i Morgenbladet 11.01.2019
  Helt siden de allierte etablerte Verdensbanken og Pengefondet i kjølvannet av andre verdenskrig har sjefspostene blitt delt: Verdensbanken ledes av er en amerikaner, Pengefondet av en europeer. I fjor annonserte banken at den vil bruke 200 milliarder dollar på klimatiltak. Vil Trump benytte anledningen til å innsette en etterfølger som deler hans skepsis til farene ved global oppvarming og behovet for klimapolitikk?
• 2018 ble et annus horribilis for rettsstaten. Her er fire ønsker for et bedre 2019. Kronikk av Malcolm Langford (professor, Det juridiske fakultet, UiO) og Jon Wessel-Aas (advokat med møterett i Høyesterett, partner i advokatfirmaet Lund & Co) i Aftenposten 11.01.2019
  2018 var det Tyskland som særlig sto opp for den liberale rettsstaten. I 2019 står verden blant annet foran en ny tyrkisk invasjon i Syria, store trusler mot urfolk i Brasil og forfølgelse og tortur av uigurer i Kina. Er Norge villig til å bruke sin stemme også mot stater som utgjør viktige økonomiske og diplomatiske forbindelser?
• Kina: Grunnlaget er lagt for å løse handelskonflikt. ABC nyheter (NTB) 10.01.2019
  Etter å ha forhandlet med USA i tre dager, sier kinesiske myndigheter i en uttalelse at grunnlaget for å løse handelskonflikten er lagt.
• Vårt verdensbilde forvitrer. Dagens Perspektiv 10.01.2019
  Erna Solberg, Jens Stoltenberg, Ine Marie Eriksen og EU. NHO hadde dratt inn en haug med toppfolk for å understreke poenget under årets NHO-konferanse. Verden er blitt mer skummel.
• «Ja, vi elsker denne verden. Og handelen som stiger frem». Kommentar av Gard A. Michalsen i E24 10.01.2019
  NHO starter 2019 med tiårets viktigste holdningskampanje: For internasjonal handel og EØS-avtalen.
• Det NHO burde gjøre. Kommentar av Hannah Gitmark (fagrådgiver i Tankesmien Agenda) i VG 10.01.2019
  NHO er rørende bekymret for dem som taper på globaliseringen. Det er synd de ikke tar ansvar for å gjøre noe med det.
• Verden trenger et mer feministisk FN. Kronikk av Kirsten Margrethe Kvam Tingstad (NINA) i Dagsavisen (nye meninger) 09.01.2019
  Et mer feministisk FN vil simpelthen bety at organisasjonen lever opp til forpliktelsen i sin egen pakt. Feminisme handler om like rettigheter for alle mennesker og å gi marginaliserte grupper en stemme. Forente nasjoner må finne igjen sin definisjon på sikkerhet fra 1994, som ikke bare dreier seg om nasjonal, militær sikkerhet men hvor menneskerettigheter, bærekraftig utvikling og likestilling inkluderes. Bare dersom dette realiseres kan vårt viktigste multilaterale verktøy for global fred og bærekraftig utvikling lykkes.
• Proteksjonisme hjelper ingen. Dagens Perspektiv 09.01.2019
  Den verdensorden vi tok for gitt, knaker nå i sammenføyningene, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.
• NHO klør seg i hodet over motstanden. Det er det ingen grunn til. Kommentar av Ola Magnussen Rydje i Dagbladet 09.01.2019
  Skal oppslutningen om internasjonal handel opprettholdes må bedriftene ta mer ansvar selv.
• Pessismismen er nyttelaus. Kommentar av Emil André Erstad (Den norske Helsingforskomité) i Vårt Land (verdidebatt) 09.01.2019
  Det er mange måtar å sjå menneskerettskampen på. Vi kan tenke at menneskerettar er noko som kjem seinare, og at folk berre må akseptere å leve med menneskerettsbrot så lenge dei opplever økonomisk utvikling. Dette er ein utbreidd tanke både i og om Kina. Eller så kan vi tenke at menneskerettar er universelle, ukrenkelege og absolutte, og derfor skal gjelde for alle menneske til alle tider. At det berre handlar om å finne metodane, verktøya og ideane som kan styrke menneskerettane. Det er den tankegangen eg og mange andre jobbar etter. Eg trur det er den vi bør bruke mest tid på – også i år.
• Erna, det er tid for menneskerettar. Kommentar av Bjørn Engesland og Emil André Erstad (Den norske Helsingforskomité) i VG 09.01.2019
  Partia som sit på Gran har tidenes sjanse til å stå opp for menneskerettane. Her er fire ting Erna Solberg bør gjere for å stille Norge fremst i menneskerettskampen.
• Turbulens overalt - en geopolitisk nyttårskommentar. Essay av Kjell Grandhagen (tidligere etter­retningssjef) i Vårt Land (verdidebatt) 08.01.2019
  Når nå 2018 går inn i ­historien har jeg de siste ­dagene valgt å reflektere over det som står over de konkrete hendelsene­ i geopolitikken – settet av internasjonale skrevne og uskrevne­ regler og normer – og ikke minst det verdisett som har vært ­styrende på betydelige deler av kloden vår. Skjer det en alvorlig forvitring der ute, og hvordan står det egentlig til her på hjemmebane?
• Farligste geopolitiske klimaet på mange tiår. Dagens Perspektiv 08.01.2019
  Her er de ti største geopolitiske risikoene for 2019.
• De gule vestene i Paris er en advarsel, også til norske politikere. Kommentar av Egil Knutsen (Ap) i Dagbladet 08.01.2019
  Store økonomiske forskjeller polariserer og tærer på tilliten mellom folk. Ulikhet gir dårligere helse, et mindre produktivt arbeidsliv og svakere vekst i økonomien. Lønnsforskjellene øker nå i et faretruende tempo.
• Vi berøres når det stormer utenfor stuedøra vår. Kommentar av Arvid Moss (NHO) i VG 08.01.2019
  Handel har gjort Norge mye rikere. Nettopp derfor berøres vi her i Norge når det stormer utenfor stuedøra vår. Når stormaktene krangler seg imellom, endrer spillereglene og ønsker å la kjøttvekta rå, da er det viktig at vi står side om side med de som ønsker det samme som oss, de vi både deler verdier med og har et økonomisk fellesskap med.
• - En norsk statsminister skal ta en internasjonal lederrolle. Dagbladet 07.01.2019
  I dag lander hun i New Dehli i India. Med seg har hun 130 representanter for norske bedrifter som vil kapre deler av det enorme og voksende indiske markedet. India er verdens raskest voksende økonomi og vil ifølge IMF gå forbi Frankrike og Storbritannia i år og bli verdens femte største økonomi. Å fremme norsk næringslivs interesser er en naturlig oppgave for en norsk statsminister.
• Erna om kontroversielt India-samarbeid: – Voldsomt voksende marked med store muligheter. NRK nyheter 07.01.2019
  Statsminister Erna Solberg (H) er på offisielt besøk i India med den nest største norske næringslivsdelegasjonen i utlandet noensinne. På besøkets første dag, ble det undertegnet 15 avtaler med norsk næringsliv.
• Det året då Kina steig fram. Kommentar av Halvor Tjønn i Dag og Tid 04.01.2019
  I 2018 blei fleire sanningar skotne ned. Ei av dei handla om Kinas integrasjon i den liberale verdsordninga.
• – Kina vil vera snyltarar. Dag og Tid 04.01.2019
  Kina vil ha tak i vestleg teknologi. Dimed ser handelskrigen mellom Kina og USA ikkje ut til å kunna løysast, meiner Jan Ludvig Andreassen.
• Ingen vet om Trump trapper opp handelskrigen. Ringvirkningene kan ramme Norge. Aftenposten 03.01.2019
  En uberegnelig president og den internasjonale handelskrigen han har startet, er et stort usikkerhetsmoment for økonomien i 2019.
• Økonomiske faretegn. Lederkommentar i VG 03.01.2019
  2018 ble et svært turbulent år på verdens aksjebørser. Oppgang og optimisme ble brått avløst av dramatiske fall. Den uløste handelskonflikten mellom verdens to største økonomier, USA og Kina, skaper stor usikkerhet ved dette årsskiftet.
• Slik vil verda endre seg i 2019. NRK nyheter 02.01.2019
  I 2019 kan verda få eit nytt land, brexit kjem til å skape nye problem og demokratane i USA starter prosessen med å finne ein konkurrent til Donald Trump. Desse små og store sakene kan komme til å prege 2019.
• Trusselen fra Afrika. Kommentar av Sverre Strandhagen i DN 02.01.2019
  Deler av Afrika er en tikkende bombe. Europeiske land bør være føre var.