Nyheter
Sommerens utviklingsdebatt II: Krigsbistand?
- Når hjelperne blir en del av problemet, var tittelen på et frokostseminar i regi av den liberale tankesmien Civita i begynnelsen av juni. I samarbeid med Asle Toje ble fokuset satt på nødhjelp og bistand til land, områder og parter i krig med utgangspunkt i innledninger fra to kritiske journalister, Linda Polman og Bengt Nilsson, forfattere av henholdsvis "Krisekaravanen" og "Sveriges Afrikanska krig". Debatt ble det og nå kreves det også ny debatt om Norges engasjement i det krigsherjede Afghanistan.
Sommerens utviklingsdebatt I: Middelklassens rolle
– Støtt opp om middelklassen, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Norads magasin Bistandsaktuelt i mai. Slikt blir det debatt av. Ikke bare utfordrer han bistandens tradisjonelle fokus på de fattigste, men også en viktig del av grunnlaget for UNDPs årlige rapporter om menneskelig utvikling: skepsis til "trickle down"-effekten.
Er Norge en naiv FN-venn?
- Går den norske regjeringen på autopilot når FN skal få penger? spurte NRK P2 i politisk kvarter sist uke etter at Norads årlige evalueringsrapport bl.a. konkluderte at "FN-organisasjonar har vanskar med å levere bistand effektivt". FNs utviklingsprogram (UNDP) tar kritikken med fatning, men FrP følger saken opp i Stortinget. De vil at regjeringen skal behandle FN som Verdensbanken slik at Norges bidrag gjøres avhengig av fremdriften og resultatene av reformarbeidet i organisasjonen. - Vi er ikke naive, svarer Erik Solheim i Aftenposten i dag.
Nordisk utviklingsdebatt - fortsatt likesinnet?
Tidligere ble ofte de nordiske landene, sammen med Nederland og Canada, omtalt som "likesinnede" i bistands- og utviklingspolitikken. Slik er det knapt i våre dager. Den kritiske bistandsdebatten går i mange land, men de utviklingspolitiske svarene spriker. Hva skjedde med den nordiske bistandsmodellen?
Fortsatt bistands-, ikke utviklingsdebatt
- Vi bruker penger på å bekjempe årsakene til fattigdom, ikke bare konsekvensene, skrev miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i et debattinnlegg i Aftenposten tidligere denne måneden. Vinterens utviklingsdebatt har imidlertid fortsatt som en bistandsdebatt, selv om Solheim med sin utviklingsmelding i fjor oppfordret til en bredere utviklingsdebatt om "de store spørsmålene i vår tid".
Flyktninger ut av bistandsbudsjettet?
Hva er bistand? Spørsmålet har blitt reist med styrke etter at regjeringen de siste årene har lagt fram bistandsbudsjetter der utgifter til mottak av flyktninger i Norge har utgjort en betydelig andel. I svar på spørsmål fra Trine Skei Grande (V) sier nå miljø- og utviklingsminister Erik Solheim at han gjerne tar en debatt om dette.
Vinterens bistandsdebatt
- Det er nesten ikke lov til å diskutere hvorvidt bistanden fungerer, sa utenriks- og forsvarskomiteens leder, Ine Marie Eriksen (H), i budsjettdebatten i Stortinget i desember. Men vinterens bistandsdebatt i bl.a. avisa Klassekampen viste kanskje snarere det motsatte: at aldri før har rommet for kritisk debatt om bistanden vært større?
Uheldig bistandsfokus
Årets resultatrapport fra Norad, som ble lagt fram mandag denne uka, illustrerer bistandens grunnleggende problem: Norsk bistand er liten, både i størrelse og som endringskraft, slik Norad-direktør Poul Engberg-Pedersen skriver i sitt forord. Likevel er det denne lille delen som har dominert utviklingsdebatten, både blant tilhengere og kritikere av ymse slag, siden u-hjelpens begynnelse. De burde i stedet ha fokusert på de større kreftene som fremmer og hemmer verdens utvikling.
Rekordhøyt "bistandsbudsjett"
Regjeringen presenterte i går et rekordhøyt bistandsbudsjett, men én av ti "bistandskroner" går til flyktningtiltak i Norge - mer enn for eksempel Afrika eller nødhjelp. Budsjettøkningen til slik "bistand" står i klar motsetning til Stortingets føringer i forbindelse med behandlingen av Utviklingsmeldingen tidligere i år. Klimasatsing og flyktningtiltak har stått sentralt i kommentarene til UDs budsjett for 2010, selv om budsjettet gir signaler også på en lang rekke andre felt.
Utviklingspolitikk - hjemme og ute
Stortingets utenrikskomité la sist fredag fram sin innstilling til regjeringens utviklingsmelding om klima, konflikt og kapital - norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom. Et bredt flertall presiserer viktige prinsipper på flere områder, opposisjonen bidrar med viktige kritiske merknader og FrP avgir, som vanlig, en rekke bistandskritiske særmerknader. Det viktigste med innstillingen er trolig likevel at den bekrefter at norsk utviklingspolitikk for alvor har blitt noe mer enn bistand - og at den angår utviklingen også her hjemme.
Bistandsdebatten ruller videre
Bistanden til Afrika har forverret situasjonen for afrikanere, hevder Dambisa Moyo fra Zambia i en ny bok. - Ren elendighetsbeskrivelse uten nyanser, hevder Halle Jørn Hanssen. Fredag møter hun miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til debatt på Litteraturhuset i Oslo. Men debatten om Moyo's bok er bare én av mange bistandsdebatter som for tiden ruller i media. Andre debatter omfatter bl.a. "diktatorbistand" til Zimbabwe og bistand på sviktende grunnlag.
- De store spørsmålene i vår tid
Med den nye stortingsmeldingen "Klima, konflikt og kapital" ønsker miljø- og utviklingsminister Erik Solheim å inspirere til kontinuerlig debatt om de store spørsmålene i vår tid. Det fikk han bred oppslutning om, men mange etterlyste mer konkrete tiltak og politikk og Nobelprisvinner Rajendra Pachauri advarte mot å legge for stor vekt på norske fortrinn på bekostning av utviklingslandenes og det globale samfunns prioriteringer.
Og resultatet av norsk bistand er: Tja
I slutten av november la Norad fram sin andre resultatrapport, som ifølge direktør Poul Engberg-Pedersen viser at det internasjonale bistandssystemet gir resultater tross en ugjennomsiktig struktur. Rapporten ble forbigått i stillhet i Stortingets budsjettdebatt, tross fokus på resultater, mens Asle Toje og Anne Welle-Strand ved Handelshøyskolen BI gir den stryk. Har resultatrapportene gitt de ønskede resultater?
Finansiering for utvikling i en krisetid
Til helga starter FN-konferansen om finansiering for utvikling (FfD), som skal følge opp vedtakene og løftene fra det såkalte "høynivåmøtet" i Monterrey i 2002. I Soria Moria-erklæringen lovet den rødgrønne regjeringen å gå foran i arbeidet for nye finansieringsmekanismer, men lett har det ikke vært. Kanskje kan høstens finanskrise gi grunnlag for ny vilje til handling?
Den nye bistandsdebatten
Utviklingspolitikken er i støpeskjeen og den nye bistandsdebatten ruller videre med engasjerte aktører og deltakelse fra et bredt politisk spekter. Fritt Ords seminar om "Nye tanker om bistand", der kritiske røster fra Sør deltok, har fått mye oppmerksomhet, men debatten går også andre steder.
Sursøte miljø- og utviklingsbudsjetter for 2009
Med rekordstore økninger i både miljø- og utviklingsbudsjettet var kanskje miljø- og utviklingsminister Erik Solheim det gladeste statsråden i går. Mange miljø- og utviklingsorganisasjoner gleder seg med ham, men budsjettøkningene har en sursøt ettersmak.
Det rødgrønne utviklingsbudsjettet 2009
- Stor økning til regnskog, kvinner og utdanning, heter det i UDs pressemelding om statsbudsjettet for 2009, men den største "budsjettvinneren" på bistandsbudsjettet er flyktningetiltak i Norge. Målet om 1% til bistand innfris, men kanskje ikke for første gang?
Bedre med mindre bistand?
Vi har så det rekker og vil gjerne hjelpe andre. I sommer tok Jan Egeland til orde for å doble bistanden. - Vi bør begrense oss, mener imidlertid Jonathan Glennie fra Christian Aid, som i en ny bok hevder at mer bistand ikke nødvendigvis er bedre. Og Sør-senterets Yash Tandon har skrevet bok om hvordan utviklingsland kan frigjøre seg fra utviklingshjelp som ikke hjelper.
Sivilsamfunnet i Øst-Europa på fremmarsj
Med utvidelsen av EU trekkes også Øst-Europa sterkere inn i det internasjonale utviklingssamarbeidet. Tidligere mottakerland blir givere, bistandsforvaltninger etableres og bygges opp og frivillige organisasjoner trekkes inn i bistand, utviklingspolitikk og opplysningsarbeid.
Utviklingspolitikk - mer enn fordeling av bistandsmilliarder!
- Det er på høy tid at vi gjør norsk utviklingspolitikk til noe mer enn et spørsmål om fordelingen av 22 milliarder bistandskroner, skrev utviklingsminister Erik Solheim i et innlegg i Dagbladet i går, etter at utviklingsutvalget sist uke la fram sin sluttrapport. Uka før lanserte UD boka "Norske interesser - utenrikspolitikk i en globalisert verden". Motsetninger?
Bistandseffektivitet = utvikling?
Denne uka samles ministre fra over 100 land, såvel som representanter fra det internasjonale sivilsamfunn, i Ghanas hovedstad Accra for å drøfte "bistandseffektivitet". Det såkalte høynivåforumet skal se på oppfølgingen av Pariserklæringen fra 2005. Her står striden bl.a. om hvor effektiv bistanden er, hvor mye utvikling bistanden resulterer i og ikke minst hvem som har hånden rattet?
Utviklingspolitikken i støpeskjeen
Det ligger an til en hektisk høst foran et år der utviklingspolitikken vil være i støpeskjeen. I september kommer omsider rapporten fra det regjeringsnedsatte utviklingsutvalget og i løpet av vinteren/våren vil regjeringen legge fram to stortingsmeldinger. Samtidig jobber de politiske partiene med sine nye politiske programmer foran stortingsvalget neste høst.
Sommerens utviklingsdebatt
Mens bistandsdebatten sist sommer var forskernes og bistandsbransjens debatt har sommerens utviklingsdebatt i større grad vært dominert av politikerne. Den ugandiske redaktøren og aktivisten Andrew Mwenda bidro til bistandskritiske oppslag fra FrPs landsmøte i mai og i juni la et utvalg fra Høyre fram forslag til ny utviklingspolitikk. Aner vi konturene av en omforent ny "blå" bistandspolitikk der det gamle slagordet "trade not aid" fremmes med fornyet kraft?
Revidert utviklingsbudsjett 2008
I forslaget til revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen har lagt fram i dag, foreslås en tilleggsbevilgning på 225 millioner kroner for å redusere avskogingen i utviklingsland, men nesten 250 millioner omdisponeres for dekke økte utgifter til flyktninger i Norge. Det rammer de fleste andre områder, herunder bistand til Afrika og tiltak for kvinner og likestilling. Og statsministerens flaggskip, GAVI, skal bli egen stiftelse.
Utviklingspolitisk kurs - og resultater av bistanden
Tidligere denne måneden la Stortingets utenrikskomite fram en enstemmig innstilling med klare føringer for utviklingsminister Erik Solheim. Og denne uka kom den første rapporten om resultater i bistanden, som Norad lovet i sin nye strategi og utenrikskomiteen har ventet på. Veien videre: stø kurs eller ny kurs?
På rett vei med Paul Collier?
"Bistandsguruen" Paul Collier's bok, "The Bottom Billion", har blitt omfavnet med begeistring av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Andre er mer skeptiske. Denne uka var Charles Abugre fra Christian Aid på besøk i Oslo og redegjorde for sitt syn på Colliers kritikk av hans organisasjon.
Helhetlig Afrika-politikk
- Norge trenger en fornyet Afrika-politikk som kan se utviklingspolitikk og utenrikspolitikk i sammenheng, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre i sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget i februar i fjor. Sist uke kom resultatet: Plattform for en helhetlig Afrika-politikk.
Sommerens bistandsdebatt
Bistandsdebatten i Norge ble trappet opp utover våren og fortsatte i sommermånedene. Det har vært en debatt om bl.a. makt og gode intensjoner; om aktørenes og forskernes bindinger og egeninteresser; om myter og virkelighet og om hvorvidt bistand i det hele tatt virker. Og vi har selvsagt hatt "debatten om debatten".
Kunnskap-holdning-handling
En ny undersøkelse viser at de fleste av oss tror situasjonen i u-land er mye verre enn den faktisk er. Til tross for det - eller kanskje nettopp derfor? - viser den samme undersøkelsen at 9 av 10 nordmenn er villige til å gjøre en innsats for å bekjempe fattigdom. - Pinlig, sier utviklingsministeren om vårt kunnskapsnivå, men kanskje er det ikke så farlig?
Utviklingspolitisk redegjørelse - og debatt
Foran utviklingsministerens utviklingspolitiske redegjørelse til Stortinget på fredag fremmet de fem store norske bistandsorganisasjonene krav om at regjeringen innfrir løftet om mer penger til bistand. I redegjørelsen og stortingets debatt, såvel som på ministerens åpne møte med sivilsamfunnet i etterkant, var det imidlertid debatt om utviklingspolitikken som sto i sentrum.
Bistandsdebatt i Stortinget
Om ikke alle er enige i størrelsen på bistandsbudsjettet, så er det bred enighet om betydningen av kritisk debatt om kvalitet og innhold, såvel som om bistandens rolle, betydning og forutsetninger. Det viste tirsdagens interpellasjonsdebatt om bistand i Stortinget, der utviklingsminister Erik Solheim trakk opp 4 avgjørende punkter.
På tide å skrote bistanden
– Bistand er politikk, terper utviklingsminister Erik Solheim. Han tar feil. Bistand er lureri og politikk er politikk. Ihvertfall om vi skal tro direktøren for utviklingslandenes egen tenketank, Yash Tandon ved Sør-senteret i Genève. Han tar nå til orde for å begrave ideen om bistand, fullstendig og ugjenkallelig. Han mener at jo fortere «bistand» blir gjort til historie, jo lettere vil det bli å gjøre fattigdom til historie også.
Viktig utviklingsutvalg - uten deltakelse fra de det gjelder
Det nyoppnevnte utviklingsutvalget har fått et bredt og spennende mandat som skal munne ut i en offentlig utredning neste høst, men det skorter kanskje litt på noe vesentlig: deltakelse fra de det gjelder?
Den utviklingspolitiske budsjettdebatten 2006
- Verda er i total forandring, sa komiteleder Olav Akselsen (Ap), da han tidligere i denne måneden innledet Stortingets debatt om utenriksdepartementets budsjett. Men tross nye og spennende innslag var det en budsjettdebatt, der volumdebatten engasjerte flest og mest.
Verdensbanken med "ny kurs"?
Alle er enige om at Verdensbanken har endret seg, men en fersk rapport bestilt av utviklingsminister Erik Solheim slår fast at fattige land fortsatt blir pådyttet privatisering og liberalisering som betingelse for lån, bistand og gjeldsslette - men i noe mindre grad enn før. Solheim vil likevel ikke kutte støtten - eller holde den tilbake slik Storbritannia gjorde i protest tidligere i høst.
Makt, fattigdom og den globale vannkrisen
Den globale vannkrisen krever flere liv som følge av sykdom enn noen krig gjør som følge av våpenbruk, slår Human Development Report 2006 fast. Det store stridsspørsmålet er om krisen løses best ved at private selskaper i økende grad slipper til, slik Verdensbanken og vestlige givere har gått inn for i de senere årene.
GAVI for liten og GAVI for stor?
Gjennom et utall taler, innlegg og kommentarer, såvel som gjennom statsbudsjettet, har Jens Stoltenberg entusiastisk fremmet den globale vaksinealliansen GAVI. GAVI er statsministerens, Arbeiderpartiets og regjeringens flaggskip i det internasjonale utviklingssamarbeidet. Til beste for barna og/eller farmasøytisk industri og Bill Gates?
Det rødgrønne miljø- og utviklingsbudsjettet
Det første rødgrønne miljø- og utviklingsbudsjettet høster mest ros fra de frivillige organisasjonene, spesielt på områdene gjeldsslette, miljø og kvinner. Til tross for et historisk høyt bistandsbudsjett velger likevel mange, særlig de store bistandsorganisasjonene, å fokusere på at regjeringen fortsatt ikke har nådd prosentmålet. Men ser vi en "ny kurs"?
Organisasjonenes bidrag til utvikling i Latin-Amerika
Da utviklingsminister Erik Solheim i august besøkte Latin-Amerika var det mye fokus på olje, gass, miljø og naturressursforvaltning, men grunnlaget for regjeringens initiativ er et ønske om å støtte "folkelige og politiske bevegelser som trenger hjelp for å lykkes i å skape demokrati og mer rettferdig fordeling". Norske organisasjoner hilser initiativet velkommen og vil gjerne bidra med sine erfaringer.
Stortingsdebatten - om resultater i bistanden
Da Stortinget i mai diskuterte utviklingsministerens redegjørelse ble mange viktige utviklingspolitiske spørsmål tatt opp, herunder bistandens evige og ubesvarte spørsmål: nytter det?
Ny eller stø kurs i utviklingspolitikken?
Denne uken ga utviklingsminister Erik Solheim en utviklingspolitisk redegjørelse til Stortinget og hadde dermed anledning til å redegjøre for endringer i utviklingspolitikken etter regjeringsskiftet sist høst. Tross valgløfter om ny kurs, bar redegjørelsen mer preg av stø kurs, selv om Solheim også har tatt noen nye grep og varslet en rekke nye initiativer.
Bred enighet i Stortinget om å styrke kvinneperspektivet
Egne kvinnetiltak eller "mainstreaming"? Ja, takk - begge deler, samt fokus på strukturelle årsaker til fattigdom og feminisering av fattigdommen. Omtrent slik kan den relativt brede enigheten i Stortinget oppsummeres etter gårsdagens debatt i Stortinget, der utviklingsminister Erik Solheim svarte på en interpellasjon fra Ågot Valle (SV).
Bra med mer til FN, men ...
Den rødgrønne regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet får en forsiktig positiv mottakelse blant utviklingsorganisasjonene. Reaksjonene er positive til økte bevilgninger til FN, men innebærer det egentlig noen reell styrking av FN? Og hvorfor kutter de bevilgningene til gjeldsslette og bistand gjennom frivillige organisasjoner?
UNDP: Løftene til de fattige er brutt
Årets rapport om menneskelig utvikling fra FNs utviklingsprogram (UNDP) handler om veivalg og gir anbefalinger til verdens ledere foran FN-toppmøtet neste uke. Rapportens anbefalinger støtter langt på vei opp under utviklingslandenes krav foran toppmøtet, men gir ingen råd om hvordan verdenssamfunnet bør håndtere et USA og andre rike land som blokkerer oppfølgingen av tusenårsmålene.
USA vil ha tusenårsmålene ut av FN-toppmøtet
- Utviklingslandenes krav er ignorert, hevder den britiske organisasjonen World Development Movement, som tidligere denne uka la fram sin analyse av utkastet til slutterklæring fra FN-toppmøtet om oppfølging av FNs tusenårserklæring i september. Likevel fremmet USAs nye FN-ambassabør, John Bolton, forslag om omfattende endringer i utkastet, herunder forslag om å fjerne alle henvisninger til FNs tusenårsmål.
FNs tusenårsmål baner vei for nyliberale reformer i fattige land
- Anbefalingene fra FNs generalsekretær for å oppnå tusenårsmålene (MDGene) har til hensikt å bane vei flere nyliberale reformer i utviklingsland, skriver Joseph Yu i Ibon (Filippinene) i en kommentar til Kofi Annans rapport "Under større frihet". Dette er bare ett av mange kritiske innspill og kommentarer til Annans rapport, som i disse dager legges fram i forkant av FN-toppmøtet om oppfølging av FNs tusenårserklæring i september. I det som kanskje er den mest lukkede FN-prosess de siste ti årene synes heller ikke norsk UD å være særlig interessert i innspill fra sivilsamfunnet.
Kamp om makt og toppjobber - i FN, WTO og Verdensbanken
- Måten lederne velges på, fortjener ikke annet enn stryk, skrev Dagens Næringsliv i en lederkommentar om arbeidet med å finne nye ledere i OECD, Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Verdensbanken. Men stryk eller ikke - nye ledere skal velges, også i FNs utviklingsprogram der Norges utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson nå er offisielt lansert som kandidat.
Verden på feil kurs mot 2015?
Den økonomiske politikken som i dag drives gjennom av Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefondet er kun egnet til å gjøre fattige land stadig fattigere, mener Erik Reinert, i følge Morgenbladet. Han har nylig utgitt boka "Global økonomi - Hvordan de rike ble rike og hvorfor de fattige blir fattigere". Og i hvilken grad denne politikken virker i Latin-Amerika og Afrika er gjenstand for kritisk debatt i en annen fersk bok - "Mangfold i utvikling: revurdering av Washington Konsensus" - fra Fondad (Forum for gjeld og utvikling).
Gjeld og PRSP - fra "giverskap" til eierskap?
"Fra ´giverskap´ til eierskap? Mot 2. runde av PRSP" er tittelen på en fersk rapport fra Oxfam i England, som mener PRSPenes løfter om å bidra til fattigdomsreduksjon i all hovedsak ikke har blitt innfridd. Rapporten inneholder en rekke anbefalinger som vil kunne være av interesse for regjeringen, som i disse dager reviderer sin gjeldsplan fra 2000 og forbereder en ny stortingsmelding om sørpolitikken.
