Nyheter
En klimamelding til besvær
Å bli enige om klimapolitikk er ikke lett, verken ute eller hjemme. Klimaforhandlingene i Durban før jul ble knapt noe gjennombrudd og her hjemme strever både regjeringen og opposisjonen med å bli enige. Og mens den varslede klimameldingen ifjor ble utsatt ennå et år ble 2011 et "annus hurrabilis" for oljenæringen. SV tar nå initiativ til en nasjonal klimadugnad, mens Adresseavisa tror klimameldingen kan gi regjeringskrise allerede i år.
Guantanamo, menneskerettigheter og Norges ansvar
- Steng Guantanamo, krevde demonstranter foran Det hvite hus i Washington sist uke. Også her hjemme fremmes kravet om stenging av "skammens fengsel" fra "krigen mot terror", tre år etter at USAs president Barack Obama lovet nettopp det. Vestens troverdighet på menneskerettighetsspørsmål har blitt undergravd og i Dagsavisen sist helg minnet Erling Borgen om Norges ansvar: Norge valgte å se bort.
Utvikling og "koseforskning" om bistand
Hverken utviklingsforskning eller utviklingspolitikk er enkle disipliner. De er begge fortsatt dominert av Nord, men relasjonen mellom forskere og politikere og praktikere er ofte anstrengt. - Er bistands- og fredsforskning kun pynt? spurte professor Nina Witoszek i Dagsavisen ved inngangen til 2012. Hun fikk raskt svar på tiltale fra både utviklingsminister Erik Solheim og andre.
10 år med utviklingsrunden i WTO
Etter ti års forhandlinger i Verdens handelsorganisasjon (WTO) er 100 utviklingsland skuffet og krever at den såkalte utviklingsrunden må bringes i havn. Det skjedde ikke på det 8. ministermøtet i Geneve i desember og her hjemme har debatten gått om politisk handlingsrom og flytting av makt på flere vis. Aksel Nærstad i Utviklingsfondet mener UD taler med to tunger om proteksjonisme.
Godhetsregimet på vei ut
I debatten om utviklingspolitikk denne høsten har det blitt sagt at omleggingen i retning «samstemt politikk for utvikling» markerer både et tidsskille og en historisk realitetsorientering av bistanden. Ja - og «godhetsregimet" er på vei ut.
Utviklingsbudsjettet og -politikken 2012+
I budsjettdebatten på Stortinget denne uka ble den brede enigheten i forsvars- og utenrikspolitikken bekreftet. Det ble også dreiningen mot "samstemt politikk for utvikling", samtidig som skillelinjene i utviklingspolitikken ble drøftet. KrF og regjeringspartiene flyttet på 100 millioner kroner for 2012, mens Høyre varslet endringer, med fokus på demokrati og menneskerettigheter, med en borgerlig valgseier i 2013.
Klima etter Durban
– Det beste vi kunne oppnå nå, konstaterte miljø- og utviklingsminister Erik Solheim etter at resultatet av klimaforhandlingene i Durban ble klart, mens Andrew Preston i ForUM ser resultatet som "små, men viktige steg for klimaet". Selv om resultatet var stusselig og framtida er usikker holder de fleste på at FN-sporet har levert, mens FrPs Ketil Solvik-Olsen kaller møtet en fiasko.
- Norge i front i samstemtpolitikken
- Jeg mener jo at Erik Solheim har gjort mer for å realitetsorientere norsk bistand enn noen gang i norsk bistands historie og jeg støtter det fullt og helt, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre på Litteraturhuset sist uke. Selv var Solheim på toppmøte om "effektivisering av bistand" i Sør-Korea og fikk ros av bistandskritiker Jonathan Glennie i The Guardian for Norges lederskap på "samstemt politikk for utvikling". Denne uka får vi høre hva Stortinget mener.
Slutt på norsk våpeneksport til diktaturer?
- Totalt uforståelig, mente frivillige organisasjoner da det sist måned viste seg at Stortinget ikke ville kritisere Norges våpeneksport til Libya i fjor. I etterpåklokskapens lys kan Dagfinn Høibråten (KrF) imidlertid vanskelig si seg uenig i kritikken fra organisasjonene. Etter at stortingsmeldingen om våpeneksport denne uka ble drøftet i Stortinget kan det likevel være kontrollen av våpeneksporten blir skjerpet - etter forslag fra Venstre.
Labert klima foran klimatoppmøtet i Durban
De internasjonale klimaforhandlingene stamper fortsatt i motvind i forkant av årets klimatoppmøte i Durban. Mange spør seg hvorfor? Skyldes det USA, Kina, Nord/Sør-motsetninger, klimaskeptikerne, oljelobbyen, "apokalypseutmattelse", biologi, eurokrisen eller kanskje en større systemkrise? Uansett: Tiden er inne for å se på mindre, alternative avtaler som verdifulle muligheter, og ikke som trusler, mener bl.a. CICERO-forsker Steffen Kallbekken.
Verdier, interesser og oljefondsetikk
Oljefondet (SPU) har blitt verdens største, statlige investeringsfond og forvalter i henhold til fondets etiske retningslinjer enorme verdier på vegne av det norske folk. Det er neppe en enkel oppgave å sikre "samtemt politikk for utvikling" på dette feltet når eurokrisen og verdens børser nå raser, samtidig som etikken utfordres på mange områder. Fondet gikk med tap i tredje kvartal i år og denne uka har fondet bl.a. fått kritikk av Kirkens Nødhjelp for å ha lånt penger til diktaturer og av Regnskogsfondet for å rasere regnskog.
Samstemt eller ustemt for utvikling?
- En samstemt utviklingspolitikk handler om hvorvidt Norge gir med den ene hånden og tar med den andre, mener Kirkens Nødhjelp. Sammen med statsbudsjettet sist uke kom regjeringens første rapport om samstemt politikk for utvikling. - God begynnelse, men overflatisk mener ForUM, mens Kirkens Nødhjelp hevder at regjeringens politikk er mer ustemt enn samstemt og har laget sin egen skyggerapport. Nå vil de samarbeide med FrP om en åpen høring, skriver Vårt Land.
Samstemt politikk for utvikling?
- Det er på høy tid at vi gjør norsk utviklingspolitikk til noe mer enn et spørsmål om fordelingen av 22 milliarder bistandskroner, skrev utviklingsminister Erik Solheim i forbindelse med utviklingsutvalgets rapport for tre år siden. Ambisjonene var store, men enigheten i utvalget ikke fullt så stor. I høst kommer regjeringens lenge varslede og første "samstemtrapport" - om samstemt politikk for utvikling. Kjør debatt! Dagsavisen (nye meninger)/Global, Minerva, Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) og Civita er på ballen.
Bistandsavhengighet på retur
FNs andre generalsekretær, Dag Hammarskjöld, fryktet de tidligere kolonimaktenes grep om fattige land gjennom u-hjelp og OECDs utviklingskomité (DAC). 50 år etter hans død er globale maktforhold i endring og grepet svekkes. En fersk rapport fra ActionAid kan nå fortelle at bistandsavhengigheten har falt betydelig i mange land og rapporten gir råd om hvordan bistandsavhengigheten kan svekkes ytterligere.
Tid for globale saker i lokalvalgkampen?
- U-landene er premissleverandører for utviklingen i kommune-Norge, mener miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) og daglig leder i ForUM, Elin Enge, har en rekke eksempler på hvordan lokalpolitikk og lokalvalg henger sammen med globale utviklingsspørsmål. Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Ine M. Eriksen Søreide (H), mener imidlertid kommunevalgkampen først og fremst skal handle om hvem som skal styre kommunen din. I går startet partilederne valgkampen med partilederdebatt på NRK og TV2, mens Dagsavisen og Global.no i samarbeid om en ny debattarena startet debatten om globale spørsmål i valgkampen 2011.
Økte krav til norske bedrifter
At oppdrettsgiganten Cermaq nå endrer praksis i Chile gir håp om at norsk næringsliv i framtida vil ta større samfunnsansvar. Men det forutsetter et fortsatt press på næringslivet.
Hvorfor er rike land fattige?
- Hvordan de rike ble rike og hvorfor de fattige blir fattigere, var tittelen på en bok av Erik S. Reinert for noen år tilbake. Nå har regjeringen lansert sin egen vri: Hvorfor er rike land fattige? I filmen med samme navn forklarer UD betydningen av skatt i fattige land som er rike på naturressurser og knytter dette til ulovlig kapitalflyt, bruk av skatteparadiser og behov for land for land-rapportering. Regjeringen og Reinert er ikke helt enige. Changemaker "godblunker" litt til begge.
Samfunnsansvar à la laissez-faire
OECDs nye retningslinjer for ansvarlig næringsliv har blitt tatt vel imot av partene i arbeidslivet i Norge, men vil de virke? Kan storselskapenes virksomhet i globaliseringens tidsalder tøyles med frivillige retningslinjer og velmente oppfordringer om å oppføre seg pent? ForUM er skeptisk, eierskapsmeldingen er ullen og lovens lange, globale arm finnes ikke. Denne uka møtes OECD for å drøfte det videre arbeidet med næringslivets samfunnsansvar.
Tvilsom vestlig omfavnelse av den arabiske våren?
- Utvikling og reform må komme innenfra, understreket utenriksminister Jonas Gahr Støre i februar. Nå kappes imidlertid vestlige aktører og institusjoner, som Verdensbanken og IMF, om å støtte "den arabiske våren". Denne vestlige omfavnelsen kan være et tveegget sverd for både vesten og demokratiforkjempere i Midtøsten og Nord-Afrika. - Sekulær demokratisering er avgjørende, mener Samir Amin.
- Mat er makt!
- Mat er makt, fastslo Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han sist uke innledet til debatt i Stortinget om økende matpriser på verdensmarket og mer matprat skal det bli. Utviklingsfondet inviterer til debatt og spør bl.a.: Har vi mat og ressurser nok til alle når vi blir 9 milliarder mennesker i 2050? Oxfam vet svaret og har en plan: en annen framtid er mulig og vi kan bygge den sammen! Vil regjeringens kommende landbruksmelding bygge samme framtid?
Soria Moria i det blå?
Professor og folkeopplyser Tore Linné Eriksen mener Norge med rødgrønn regjering har blitt en miljøversting og krigsnasjon. Han tar konsekvensen av det og melder seg ut av SV. Har visjonene om internasjonal solidaritet i regjeringens Soria Moria-erklæring, som i 2005 ble hyllet av progressive aktører i Sør, forsvunnet i det blå?
SSB/Norad's "godhetsindeks"
- Massiv støtte til bistand, kunne vi lese i avisa Klassekampen sist uke, som viste til en fersk undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) utført på oppdrag fra Norad. Slik er det imidlertid stort sett også i andre vestlige giverland, der andelen som vil øke bistanden tildels er betydelig større enn i Norge. Blir det samstemt politikk for utvikling av en slik "godhetsindeks" blant giverlandene? Årets rapport gir noen hint, men kanskje holdningsundersøkelser i Sør kan gi et bedre korrektiv til givernes selvgodhet?
Hva nå, WTO?
Forhandlingene om verdenshandelen i WTO står i stampe. Utenriksminister Jonas Gahr Støre står likevel fortsatt på for å bringe Doha-forhandlingene i mål, med støtte fra tunge aktører som NHO og HSH. - Doha gravlegges, spår imidlertid Roar Gulbrandsen i NHO (Mat og drikke) og tar til orde for nye forhandlinger tilpasset verdenssamfunnets bevhov. Også Handelskampanjen er opptatt av verdenssamfunnets behov. De mener at 10 års Doha-forhandlinger er nok og at arbeidet med et nytt mandat for WTO bør begynne. Hvor går veien videre?
- Godhetsregimet slipper bomber over Afrika
Siste uke innledet professor Terje Tvedt til debatt om norsk utenrikspolitikk på Litteraturhuset i Oslo. Han mente bl.a. at Støres begrep om "global realisme" gir regjeringen ryggdekning til å føre en "dypt selvmotsigende utenrikspolitikk". - Kraftig karikering, mente UDs Arvinn Gadgil i debatten på Litteraturhuset, mens Støre i sitt svar i Dagbladet takket for "kritisk interesse" og fremholdt at bistand og fredspolitikk også er global realpolitikk.
Hvilken finanskrise?
Mens regjeringa jobber for innføring av mer kapitalkontroll her hjemme, presser Nærings- og Handelsdepartementet på for at Stortinget skal godkjenne en frihandelsavtale med Colombia som hindrer nettopp denne typen politikk, i sør og nord.
Etter bistandskritikken - hva nå?
Hvor står vi etter tung og grunnleggende kritikk av bistanden i de senere årene? Atle Sommerfelt i Kirkens Nødhjelp tar til orde for mer samstemt politikk og organisering av globale folkelige bevegelser, mens tidligere statssekretær i UD, Vidar Helgesen (H), tror bistandsepoken kan være i ferd med å ebbe ut og tar til orde for mer demokrati.
Statlig uansvarlighet
Lille Norge er en gigantisk næringslivsaktør, men må ta nye grep for å sikre menneskerettslige og miljømessige hensyn når statseide selskaper drar ut på tokt i utviklingsland.
Er private investeringer utviklingsfremmende?
Er private investeringer utviklingsfremmende? Spørsmålet ble stilt denne uka på et dialogmøte om kapital og utvikling i Oslo i regi av UD, Yara og Handelskampanjen. Det ble raskt slått fast at riktig svar er "ja", men på hvilke betingelser? Møtet avdekket ulike ståsteder, interessemotsetninger og en betydelig mengde "men". I hvilken grad Norge her fører en "samstemt politikk for utvikling", spesielt i forhold til arbeidet med internasjonale rammevilkår for investeringer, forble uklart.
- Norge bedre enn EU på Nord/Sør-informasjon!
- Det statlig støttede opplysningsarbeidet om sentrale og aktuelle Nord/Sør- og utviklingsspørsmål i Norge er trolig blant de beste i Europa, mener konsulent Johannes Krause (Tyskland), som er medforfatter av en fersk rapport som sammenligner opplysningsarbeidet i Norge med EUs. Rapporten var i januar utgangspunkt for en paneldebatt om opplysningsarbeid på Litteraturhuset i Oslo, der bl.a. politisk rådgiver i UD, Arvinn Gadgil (SV), og stortingsrepresentant Peter S. Gitmark (H) deltok med engasjerte innspill til videreføring av dette arbeidet.
Samstemt utviklingspolitikk i 2011?
Både Regjering og Storting er enige, hvertfall i teorien, om behovet for samstemt politikk for utvikling. Hvor stor enigheten er i praksis kan vi få en pekepinn på i løpet av året, når regjeringen formodentlig blir ferdig med de varslede stortingsmeldingene om miljø og utvikling (UD), statlig eierskap (NHD), landbrukspolitikk (LMD) og klima (MD). Samtidig har WTO varslet "the final coundown", FNs toppmøter om tusenårsmål og klima skal følges opp og forberedelsene mot FNs konferanse om bærekraftig utvikling i 2012 (Rio+20) er inne i en avgjørende fase.
Demokrati og menneskerettigheter i utviklings- og utenrikspolitikken
Kan bistand fremme demokrati og menneskerettigheter? Det var spørsmålet Høyres utenriksfraksjon stilte på et seminar på Stortinget sist uke. 20 år etter Berlinmurens fall står demokrati og menneskerettigheter fortsatt på dagsorden i utviklings- og utenrikspolitikken, men ikke alt er helt som før. Makten flytter mot Sør og Øst og krav om resultater og effektivitet i bistanden er kanskje ikke det lureste for å fremme demokrati? - Slipp demokratiet til i bistanden, oppfordrer Vidar Helgesen.
- Mangelfull resultatorientering
- Mangelfull resultatorientering i norsk langsiktig bistand, konkluderer Riksrevisjonens forvaltningsgjennomgang, som ble lagt fram i dag. FrPs Øyvind Vaksdal hevder i en kommentar at "rødgrønn bistand er uten kontroll", men tross skarp kritikk av norsk bistandsforvaltning bringer Riksrevisjonens rapport oss neppe nærmere et svar på det store spørsmålet mange har stilt i de senere årene: Virker bistand? Og dessuten: utviklingspolitikk er i dag mer enn bistandsbevilgninger.
Stortinget om utenriksbudsjettet for 2011
Stortinget behandlet sist fredag utenriksbudsjettet for 2011, der KrF sammen med regjeringspartiene gikk sammen om omdisponeringer til fordel for GAVI og frivillige organisasjoner - herunder kr. 10 mill til opplysningsarbeid. Utover det ble mer eller mindre samstemt politikk for utvikling i året som kommer drøftet med utgangspunkt i de ulike fraksjonenes merknader i komiteens innstilling - der særlig regjeringspartiene mente FrP var "helt på sidelinjen".
Et samstemt Europa for utvikling?
Selv om Norge ikke er medlem i EU bør kanskje vi som er opptatt av utviklingspolitikk, både blant tilhengere og motstandere av EU, nå likevel følge litt med? EUs utenrikstjeneste er i endring og utviklingspolitikken er oppe til debatt. Bistandseffektivitet, økonomisk vekst, bærekraftig utvikling og samstemt politikk for utvikling er blant temaene som nå skal drøftes. Resultatet av disse prosessene vil legge nye rammer for EUs utviklingspolitikk, som også norsk utviklingspolitikk vil måtte forholde seg til.
Nytt klimahåp for Cancun?
Etter mellomvalget i USA blir det vanskeligere å få til en klimaavtale i Cancun, men statsminister Jens Stoltenberg og FNs høynivågruppe mener likevel det er mulig å skaffe 100 milliarder årlig til klimatiltak. Frivillige organisasjoner er usikre på om den nødvendige politiske viljen er tilstede, mens miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, etter klimaforhandlinger i Mexico sist uke, er mer optimistisk og mener at "kompromiss er nøkkelen til løsning".
UD ønsker utenrikspolitisk ordskifte og starter dialogprosjekt om kapital og utvikling
Gjennom sitt Refleks-prosjekt stimulerte Støre-UD til debatt og fikk innspill som munnet ut i en stortingsmelding om utenrikspolitikk i fjor: interesser, ansvar og muligheter. Nå videreføres prosjektet for å stimulere det utenrikspolitiske ordskiftet og i tillegg tar Solheim-UD initiativ til et dialogprosjekt om kapital og utvikling. Neste uke blir det debatt på Litteraturhuset i Oslo. Får vi god folkeopplysning og samstemt politikk av slikt?
Samstemt for utvikling - i Norge som i Sverige?
Norge er ikke alene om å ville utvikle en "samstemt politikk for utvikling", men lett er det ikke når egne interesser skal veies opp mot fattige lands behov. - Regeringen missar målet, mente Diakonia i Sverige etter at den svenske regjeringen i mars i år la fram sin "samstemtrapport". Denne uken deltok gjester fra Sverige på et seminar på Stortinget i regi av Høyres stortingsgruppe og Kirkens Nødhjelp. Hva kan vi lære av svenskene?
Bistandsbudsjettet 2011 og samstemt politikk
Regjeringen foreslår et bistandsbudsjett for 2011 på 1.02% av BNI og holder dermed bistanden over 1-prosentmålet, til tross for at utgiftene til mottak av flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet er redusert med omlag 1 milliard kroner. Regjeringen framhever satsing på klima og ren energi, gjennom bl.a. Norfund, samt økt fokus på skatteinndriving i fattige land og legger ved en skisse til rapport om samstemt politikk for utvikling. Om det blir en politikk som er samstemt for Norges eller utviklingslandenes interesser er imidlertid litt uklart.
Stoltenberg om veien videre: skape og dele
- Det er i første rekke veksten i Kina, India og Brasil som har redusert antallet fattige i verden, sa miljø og utviklingsminister Erik Solheim i forkant av forrige ukes toppmøte om FNs tusenårsmål. Mange var fornøyd med at det på FN-toppmøtet ble lovet nye bistandsmilliarder til kvinner, barn og syke, men hvor går veien videre? - Det handler om å skape og dele, sier statsminister Jens Stoltenberg til NRK-søndagsavisen. Asle Toje ser positivt på ny fokus på ansvarliggjøring og økonomisk vekst, mens Erik S. Reinert kaller Stoltenbergs krav til utviklingslandene en "fallitterklæring".
Maktforskyvninger og global styring
En ny verdensorden er i ferd med å ta form, men hva innebærer det for kampen mot fattigdom, for FN og for vesten, EU og Norge? Hvilken rolle kan sivilsamfunnet spille? Kanskje er det på tide å gå fra analyse til strategi og på ulike arrangementer i ukene framover står maktforskyvninger og global styring på dagsorden i Oslo.
Frihandelsavtale med Colombia - frihet for hvem?
EFTA har fremforhandlet en frihandelsavtale med Colombia, men kritikere fra regjeringspartienes ungdomsorganisasjoner, fagbevegelsen og en rekke andre norske og colombianske organisasjoner mener bl.a. at avtalen er dårlig for Colombianske arbeidstakere, innskrenker Colombias politiske handlingsrom, er i strid med Soria Moria-erklæringen og framforhandlet uten offentlig debatt både i Colombia og Norge. Hva vil Norge gjøre? Nærings- og handelsminister Trond Giske forbereder ratifisering, men kritikere krever reforhandling.
- Skatt på valutatransaksjoner (CTT) er gjennomførbart!
G20-toppmøtet i juni kom ikke videre i arbeidet med en global finansskatt og kritikere hevder at Norge ligger bakpå - tross løfter i Soria Moria II. I en rapport framlagt i midten av juli konkluderte imidlertid en gruppe internasjonale eksperter at innføring av en internasjonal skatt på valutatransaksjoner (CTT) er teknisk og juridisk gjennomførbart, slik Attac, internasjonal fagbevegelse og mange andre har hevdet i lang tid.
Sommerens utviklingsdebatt II: Krigsbistand?
- Når hjelperne blir en del av problemet, var tittelen på et frokostseminar i regi av den liberale tankesmien Civita i begynnelsen av juni. I samarbeid med Asle Toje ble fokuset satt på nødhjelp og bistand til land, områder og parter i krig med utgangspunkt i innledninger fra to kritiske journalister, Linda Polman og Bengt Nilsson, forfattere av henholdsvis "Krisekaravanen" og "Sveriges Afrikanska krig". Debatt ble det og nå kreves det også ny debatt om Norges engasjement i det krigsherjede Afghanistan.
Sommerens utviklingsdebatt I: Middelklassens rolle
– Støtt opp om middelklassen, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Norads magasin Bistandsaktuelt i mai. Slikt blir det debatt av. Ikke bare utfordrer han bistandens tradisjonelle fokus på de fattigste, men også en viktig del av grunnlaget for UNDPs årlige rapporter om menneskelig utvikling: skepsis til "trickle down"-effekten.
Krig og fred og sånt ...
På et seminar på Litteraturhuset i Oslo for noen uker tilbake la UD til rette for debatt om freds- og engasjementspolitikken. PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken mente at Støres tale var en 3. generasjons utredning om norsk freds- og forsoningspolitikk med fokus på resultater. Uka etter snudde debatten til fokus på norsk våpeneksport, som ifjor nådde nye høyder, og til resultatene av denne.
- Moder jord eller kapitalisme?
Bolivias president Evo Morales lar ikke Obama presse ham av FN-sporet i oppfølgingen av klimatoppmøtet i København. For et par uker siden la han fram sine synspunkter for FNs generalsekretær Ban Ki-Moon og sist uke var han i Norge. Begge steder gjentok han utfordringen fra folkenes klimakonferanse i Cochabamba: Skal vi redde moder jord eller kapitalismen?
Reformert IMF til beste for utvikling?
Med G20 i ryggen har finanskrisen blåst nytt liv i Det internasjonale valutafondet (IMF), men står den omstridte finansinstitusjonen fortsatt i veien for utvikling? Spørsmålet stilles i en fersk rapport fra Eurodad og Third World Network. Nei, mener finansminister Sigbjørn Johnson, som hevder fondet har endret seg slik Norge vil. Ja, mener Emilie Ekeberg i Attac, mens ForUM og Kirkens Nødhjelp mener Stortinget bør se det litt an før de gir sin tilslutning til regjeringens forslag om ny låneavtale med IMF.
Stø kurs eller Plan B for bærekraftig utvikling?
Finanskrisa herjer i eurosonen og det ser ikke veldig lystelig ut i forkant av høstens FN-toppmøter om klima og tusenårsmål. Denne uka advarer FN-rapporten Global Biodiversity Outlook mot det såkalte økologiske vippepunktet. Stø kurs er kanskje ikke rett vei mot Rio+20 i 2012? Lester Brown har en Plan B og sist uke var han i Oslo og foreleste for bl.a. finansminister Sigbjørn Johnsen.
Utenrikspolitisk debatt og enighet i møte med tunge endringskrefter
I sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget før påske tok Jonas Gahr Støre opp konsekvensene av finanskrisen og de "nye, tunge endringkreftene", som han mener vil endre rammene for utenriks- og sikkerhetspolitikken. Stortinget gav ham ros og delte i hovedsak hans virkelighetsforståelse, men opposisjonen savnet noen temaer og etterlyste mer tydelighet på Norges linje, prioriteringer og rolle.
Norge - fortsatt en potent småstat?
Det er bare gått et år siden utenriksminister Jonas Gahr Støre la fram stortingsmeldingen "Interesser, ansvar og muligheter" om hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk, men i en verden i rask endring er dette en fortløpende debatt. - Multipolaritet vil trolig kreve mer av mellommaktene enn Norge har å gi, mener Asle Toje og viser bl.a. til Jan Egelands bok "Impotente supermakter - potente småstater" fra 1988. Om dét blir tema i utenriksministerens utenrikspolitisk redegjørelse i Stortinget senere denne måneden gjenstår å se.
Strid om skatteparadiser
For noen år tilbake erklærte Regjeringen "krig mot skatteparadiser". I UDs høringsrunde om kapitalfluktutvalgets rapport sist høst fikk imidlertid utvalget det glatte lag fra bl.a. NHO og Finansdepartementet. - En svertekampanje for å diskreditere arbeidet mot skatteparadisene, mener Emilie Ekeberg i Attac.
Norge i verden - mellom verdier og interesser
- Norges selvbilde som miljøforkjemper, fredsnasjon og humanitær stormakt får frynser i kanten av britisk historiker, kan vi lese i ukeavisa Ny Tid i dag. Bakgrunnen er en kritisk rapport skrevet at Mark Curtis på oppdrag fra Forum for utvikling og miljø (ForUM). - Tåler vi den?, spør Frode Bjerkestrand i Bergens Tidende. Utenriksminister Jonas Gahr Støre ønsker debatt, men finner ikke god dekning for kritikken.
København - dagen derpå
Skuffelse, svik, fiasko og katastrofe er ord som går igjen i kommentarene etter at FNs klimatoppmøte i København ble avsluttet på overtid sist helg. 2009 ble definitivt ikke det "året for klimaendring" som FNs generalsekretær håpet på og mange gjør seg dystre tanker om framtida. Likevel, Københavnmøtet ble en bekreftelse av en ny verdensorden og mange finner også lyspunkter som gir håp for de videre forhandlingene. - 2010 blir et klimaår, varsler statsminister Jens Stoltenberg i dag.
NUPI - 50 år med forskning og utenrikspolitikk
I 50 år har Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) levert innspill til norsk utenrikspolitikk og spredd informasjon om internasjonale forhold. Jubilanten, med direktør Jan Egeland i spissen, har i år blitt feiret og utfordret. Må Jan Egeland velge om han vil være forskningsdirektør eller politiker? Det mener samfunnsredaktør Hilde Sandvik i Bergens Tidende.
Ap mot "røkla" om biodiesel
I regjeringserklæringen står det at regjeringen vil "sette bærekraftskrav til 2. generasjons biodrivstoff, og fortsatt bidra til at slikt drivstoff kan produseres i Norge". Likevel vil regjeringen innføre avgift på biodiesel og møter nå massiv motstand fra næringslivet, miljøorganisasjoner, opposisjonen på Stortinget og egne regjeringspartnere. Avisa Dagens Næringsliv mener på lederplass i dag at regjeringens argumentasjon "ender i det absurde".
Finansinstitusjoner for en verden i endring?
- Mye gjenstår, var konklusjonen på SLUGs debattmøte sist fredag om reform av Verdensbanken: Change we can believe in? Likevel, tross kritikk er de fleste enige om at finanskrisen, klimakrisen og maktforskyvninger i verdenssamfunnet legger nye rammer for debatten om de internasjonale finansinstitusjonene. Og fredag skal IMF-sjef Dominique Strauss-Kahn snakke om krisehåndtering og forebygging i Oslo - etter at IMF den siste tiden har vært gjenstand for flere kritiske rapporter.
Rekordhøyt "bistandsbudsjett"
Regjeringen presenterte i går et rekordhøyt bistandsbudsjett, men én av ti "bistandskroner" går til flyktningtiltak i Norge - mer enn for eksempel Afrika eller nødhjelp. Budsjettøkningen til slik "bistand" står i klar motsetning til Stortingets føringer i forbindelse med behandlingen av Utviklingsmeldingen tidligere i år. Klimasatsing og flyktningtiltak har stått sentralt i kommentarene til UDs budsjett for 2010, selv om budsjettet gir signaler også på en lang rekke andre felt.
Utviklingspolitikk - hjemme og ute
Stortingets utenrikskomité la sist fredag fram sin innstilling til regjeringens utviklingsmelding om klima, konflikt og kapital - norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom. Et bredt flertall presiserer viktige prinsipper på flere områder, opposisjonen bidrar med viktige kritiske merknader og FrP avgir, som vanlig, en rekke bistandskritiske særmerknader. Det viktigste med innstillingen er trolig likevel at den bekrefter at norsk utviklingspolitikk for alvor har blitt noe mer enn bistand - og at den angår utviklingen også her hjemme.
Finanskrisen - ny vår for IMF?
De som trodde finanskrisen skulle føre til et Bretton Woods II ser ut til å måtte tro omigjen. Tvert imot styrkes nå det internasjonale valutafondet (IMF), som mange mener bærer et tungt ansvar for finanskrisen og global fattigdom. Sist uke foreslo også den rødgrønne regjeringen her hjemme økt låneadgang for den omstridte finansinstitusjonen - uten krav om reformer.
Bistandsdebatten ruller videre
Bistanden til Afrika har forverret situasjonen for afrikanere, hevder Dambisa Moyo fra Zambia i en ny bok. - Ren elendighetsbeskrivelse uten nyanser, hevder Halle Jørn Hanssen. Fredag møter hun miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til debatt på Litteraturhuset i Oslo. Men debatten om Moyo's bok er bare én av mange bistandsdebatter som for tiden ruller i media. Andre debatter omfatter bl.a. "diktatorbistand" til Zimbabwe og bistand på sviktende grunnlag.
Norsk utenrikspolitikk mellom interesser og idealer
Etter en periode som "humanitær stormakt" er utenriksminister Jonas Gahr Støres stortingsmelding om "interesser, ansvar og muligheter" en søken etter å finne en retning for norsk utenrikspolitikk i farvannet mellom "realpolitik" og "idealpolitik" - mellom interesser og idealer. Det trengs i en verden i endring, men mange etterlyser utdyping av motsetningene og klarere svar.
Globalisering og valgkamp
Globaliseringen har for alvor slått inn over norsk valgkamp. Finanskrisen sist høst styrket regjeringspartiene og rammet særlig FrP og oljefondet. I januar gikk imidlertid FrP ut med klar støtte til Israel under krigen i Gaza og har siden kunne registrere betydelig økt oppslutning i forbindelse med blasfemisaken, hijabsaken, "snikislamifisering" og utspillet om kamp mot radikal islam. Norske verdier og interesser utfordres - og i morgen legger regjeringen fram sin "refleksmelding".
- De store spørsmålene i vår tid
Med den nye stortingsmeldingen "Klima, konflikt og kapital" ønsker miljø- og utviklingsminister Erik Solheim å inspirere til kontinuerlig debatt om de store spørsmålene i vår tid. Det fikk han bred oppslutning om, men mange etterlyste mer konkrete tiltak og politikk og Nobelprisvinner Rajendra Pachauri advarte mot å legge for stor vekt på norske fortrinn på bekostning av utviklingslandenes og det globale samfunns prioriteringer.
- Skuffende og naivt om samfunnsansvar
Nylig ble regjeringens stortingsmelding om "næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi" lagt fram. I følge UD vil regjeringen og utenrikstjenesten styrke sitt engasjement gjennom økt rådgivning, samarbeid og dialog med næringslivet. NHO kan i hovedsak slutte seg til regjeringens forslag, mens "skuffende" og "naivt" preger de frivillige organisasjonenes kommentarer.
Ytringsfrihet - hjemme og ute
Under 60-årsmarkeringen for FNs menneskerettigheter i fjor lovet utenriksminister Jonas Gahr Støre å kjempe for ytringsfriheten, som er under press i FN. Her hjemme vil imidlertid statsministeren ikke ta kampen opp med Senterpartiet og regjeringen frammer forslag om forbud mot "kvalifiserte angrep på trosretninger og livssyn".
"Blå" utviklingspolitikk i det blå?
Krigen i Gaza ble også det første utenrikspolitiske slaget i den norske valgkampen 2009. Kristne velgere har gått til FrP etter partiets støtte til Israel, men sist uke gjorde Høyre det klart at alternativene ved høstens stortingsvalg ikke er "Jens eller Jensen", men "Jens eller Erna". Dermed framstår idag muligheten for en "blå" utviklingspolitikk etter valget som lite sannsynlig.
Og resultatet av norsk bistand er: Tja
I slutten av november la Norad fram sin andre resultatrapport, som ifølge direktør Poul Engberg-Pedersen viser at det internasjonale bistandssystemet gir resultater tross en ugjennomsiktig struktur. Rapporten ble forbigått i stillhet i Stortingets budsjettdebatt, tross fokus på resultater, mens Asle Toje og Anne Welle-Strand ved Handelshøyskolen BI gir den stryk. Har resultatrapportene gitt de ønskede resultater?
Valg 2009: Utviklingspolitikk for en ny verdensorden?
- Kanskje var jeg til stede ved sammenbruddet av en verdensorden, skrev utenriksminister Jonas Gahr Støre etter WTO-forhandlingene sommeren 2008. I budsjettdebatten i Stortinget før jul var det imidlertid lite som tydet på at partiene forberedte seg på en ny verdensorden. I tiden framover legger mange partier siste hånd på verket i utformingen av sine stortingsvalgprogrammer for 2009-2013. Vil de bringe utviklingspolitikk for en ny verdensorden?
- Vi sletter fattige lands gjeld
"Slett ikke ferdig" var tittelen på en rapport som Slett u-landsgjelda (SLUG) la fram tidligere i høst. Sammen med Changemaker og Kirkens Nødhjelp fikk de med seg alle ungdomspartilederne bak sine krav til miljø- og utviklingsministeren om illegitim gjeld og ansvarlig långivning. - Vi sletter fattige lands gjeld, svarte Erik Solheim i Dagbladet i går, men på FN-konferansen om finansiering for utvikling i Doha var det liten vilje til framdrift.
Den nye bistandsdebatten
Utviklingspolitikken er i støpeskjeen og den nye bistandsdebatten ruller videre med engasjerte aktører og deltakelse fra et bredt politisk spekter. Fritt Ords seminar om "Nye tanker om bistand", der kritiske røster fra Sør deltok, har fått mye oppmerksomhet, men debatten går også andre steder.
Sursøte miljø- og utviklingsbudsjetter for 2009
Med rekordstore økninger i både miljø- og utviklingsbudsjettet var kanskje miljø- og utviklingsminister Erik Solheim det gladeste statsråden i går. Mange miljø- og utviklingsorganisasjoner gleder seg med ham, men budsjettøkningene har en sursøt ettersmak.
Det rødgrønne utviklingsbudsjettet 2009
- Stor økning til regnskog, kvinner og utdanning, heter det i UDs pressemelding om statsbudsjettet for 2009, men den største "budsjettvinneren" på bistandsbudsjettet er flyktningetiltak i Norge. Målet om 1% til bistand innfris, men kanskje ikke for første gang?
Utviklingspolitikk - mer enn fordeling av bistandsmilliarder!
- Det er på høy tid at vi gjør norsk utviklingspolitikk til noe mer enn et spørsmål om fordelingen av 22 milliarder bistandskroner, skrev utviklingsminister Erik Solheim i et innlegg i Dagbladet i går, etter at utviklingsutvalget sist uke la fram sin sluttrapport. Uka før lanserte UD boka "Norske interesser - utenrikspolitikk i en globalisert verden". Motsetninger?
Utviklingspolitikken i støpeskjeen
Det ligger an til en hektisk høst foran et år der utviklingspolitikken vil være i støpeskjeen. I september kommer omsider rapporten fra det regjeringsnedsatte utviklingsutvalget og i løpet av vinteren/våren vil regjeringen legge fram to stortingsmeldinger. Samtidig jobber de politiske partiene med sine nye politiske programmer foran stortingsvalget neste høst.
Erna Solberg (H) til angrep på WTO-kritikere
– Sammenbrudd er det beste som kunne skje, skrev Utviklingsfondets Aksel Nærstad etter at WTO-forhandlingene brøt sammen i slutten av juli. I går skrev Erik S. Reinert det samme. Høyreleder Erna Solberg er ikke enig og blir særlig provosert av at Nærstad og andre framstiller WTO-sammenbruddet som en seier for de fattige.
Sommerens utviklingsdebatt
Mens bistandsdebatten sist sommer var forskernes og bistandsbransjens debatt har sommerens utviklingsdebatt i større grad vært dominert av politikerne. Den ugandiske redaktøren og aktivisten Andrew Mwenda bidro til bistandskritiske oppslag fra FrPs landsmøte i mai og i juni la et utvalg fra Høyre fram forslag til ny utviklingspolitikk. Aner vi konturene av en omforent ny "blå" bistandspolitikk der det gamle slagordet "trade not aid" fremmes med fornyet kraft?
Med WTO mot en ny verdensorden
- Kanskje var jeg til stede ved sammenbruddet av en verdensorden, skrev utenriksminister Jonas Gahr Støre etter at WTO-forhandlingene brøt sammen sist uke. EU og USA kan ikke lenger kan diktere rammene for verdenshandelen og nå har Brasils president Lula tatt kontakt med USA, Kina og India for å få i gang nye samtaler. Er vi på vei mot en bedre verdensorden?
Bilaterale investeringsavtaler (BITs) - for hvem?
Norske interesser synes å være på klar kollisjonskurs med utviklingslandenes interesser når Nærings- og handelsdepartementet (NHD) nå behandler et forslag til modell for bilaterale investeringsavtaler (BITs) etter en omfattende høringsrunde med bl.a. næringslivsaktører og utviklingsorganisasjoner. - En arv fra kolonitida, hevder Yash Tandon ved Sør-senteret i Geneve.
Matpriskrisa - vokseverk eller utviklingskrise?
Alle er enige om at årsakene er sammensatte, men mens noen ser dagens matpriskrise som uttrykk for feilslått utviklingspolitikk, fokuserer andre på dagens krise som resultatet av en positiv vekst i den globale middelklassen.
- Det er dyp internasjonal uenighet om hvordan matkrisen skal konfronteres, konstaterer Dagens Næringsliv. Og uenighet er det også om satsing på en grønn revolusjon, som utviklingsminister Erik Solheim la vekt på i Stortinget forrige uke.
Revidert utviklingsbudsjett 2008
I forslaget til revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen har lagt fram i dag, foreslås en tilleggsbevilgning på 225 millioner kroner for å redusere avskogingen i utviklingsland, men nesten 250 millioner omdisponeres for dekke økte utgifter til flyktninger i Norge. Det rammer de fleste andre områder, herunder bistand til Afrika og tiltak for kvinner og likestilling. Og statsministerens flaggskip, GAVI, skal bli egen stiftelse.
Biodrivstoff - for fattig og rik?
Bruk av biodrivstoff kan bidra til viktige klimagasskutt, men nå advarer Verdens matvareprogram (WFP) om at økt bruk av biodrivstoff rammer matproduksjon for de fattige. Uten effektive internasjonale standarder og sertifiseringssystemer kan dette bli et tveegget sverd, hevder norske organisasjoner. Høyres Finn Martin Vallersnes mener det nå haster med å finne en balanse mellom ulike hensyn og har tatt saken opp i en interpellasjon i Stortinget.
Lanseringen av Soria Moria Invest
Regjeringen er i ferd med å lansere en utviklingsskandale. Og det like greit i utviklingens navn. Forslaget om investeringsavtaler med fattige land fremstår som det hittil beste forsøket på latterliggjøring av Soria Moria-erklæringen.
Kina i Afrika - til gjensidig nytte?
Etter at Kina i 2006 var vertskap for et kinesiskafrikansk toppmøte med deltakelse på toppnivå fra 48 afrikanske stater har stadig flere spurt seg: Hva vil Kina i Afrika? Fellesrådet og Slett u-landsgjelda (SLUG) snur på spørsmålet og spør: Hva skal Afrika med Kina?
Ny debatt om oljefondsetikk
Med konferansen "Investing for the Future" markerte Finansdepartementet forrige uke starten på en evaluering av og kritisk debatt om de etiske retningslinjene for Statens Pensjonsfond - utland (oljefondet). Mens noen er kritiske til politisk motiverte investeringer, ser andre store muligheter - ikke minst i mulighetene for å opprette nye fond.
- Norge blant de mest progressive
Regjeringens beslutning om å kutte i støtten til Verdensbanken, i tråd med regjeringserklæringen fra Soria Moria, har styrket Norges ry som et av de "mest progressive" landene i Europa når det gjelder utviklingspolitikk. Verdensbankens IDA-fond har likevel fått mer støtte enn noensinne.
Neste klimastopp: København 2009
Klimatoppmøte på Bali, Fredspris til Al Gore og FNs klimapanel og forhandlinger i Stortinget om klimaforlik. Aldri før har Norge - og verden - hatt større fokus på klimaendringer enn de siste ukene og aldri før har norske aviser vært så fulle av engasjerte kommentarer og innlegg om temaet. Resultatet? Hvis veien er målet har vi hvertfall fått et veikart fra Bali. Neste klimastopp blir København i 2009.
Handelsrettet utviklingssamarbeid – nok et pressmiddel for handelsliberalisering?
Fattige land må i større grad få ta del i internasjonal handel, mener norske myndigheter - i likhet med de multilaterale finansinstitusjonene. «Aid for Trade»-programmet kan få katastrofale konsekvenser, mener imidlertid internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner.
Utviklingspolitisk kurs - og resultater av bistanden
Tidligere denne måneden la Stortingets utenrikskomite fram en enstemmig innstilling med klare føringer for utviklingsminister Erik Solheim. Og denne uka kom den første rapporten om resultater i bistanden, som Norad lovet i sin nye strategi og utenrikskomiteen har ventet på. Veien videre: stø kurs eller ny kurs?
På rett vei med Paul Collier?
"Bistandsguruen" Paul Collier's bok, "The Bottom Billion", har blitt omfavnet med begeistring av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Andre er mer skeptiske. Denne uka var Charles Abugre fra Christian Aid på besøk i Oslo og redegjorde for sitt syn på Colliers kritikk av hans organisasjon.
Nye bilder av Afrika?
På en større konferanse i Oslo sist uke tok utviklingsminister Erik Solheim til orde for "nye bilder av Afrika". "Ba Norge om hjelp", ble tittelen på oppslaget i Aftenposten dagen etter, som bekreftet at gamle bilder fortsatt trives - godt hjulpet av media, innsamlende bistandsorganisasjoner og giverglade nordmenn (og -kvinner).
Ett år siden skipseksportprofitten ble sikret?
Sist uke ble det markert at det er ett år siden Norge slettet gjelda til fattige land etter den omstridte skipseksportkampanjen. - En banebrytende beslutning, sa gjeldsaktivister den gang, om en beslutning som kanskje også har sikret en pen skipseksportprofitt for Norge. Hvor går nå veien videre?
Miljø- og utviklingsbudsjettet 2008
- Et brudd med Soria Moria, mener Kirkens Nødhjelp om regjeringens forslag til økte bevilgninger til Verdensbanken, mens Bellona mener regjeringen "ikke har skjønt alvoret" i klimapolitikken. Likevel, tross kritiske innspill får regjeringens "klimabudsjett" i hovedsak avdempede klapp på skulderen fra miljø- og utviklingsorganisasjonene.
Kirkens Nødhjelp: Frys støtten til Verdensbanken!
Kirkens Nødhjelp og Changemaker krever at den norske støtten til Verdensbankens IDA-fond ikke økes. Bakgrunnen er, slik kritikere har hevdet lenge, at disse lånene fortsatt brukes som brekkstang for liberalisering og privatisering. En ny rapport viser at Verdensbankens krav om liberalisering har bidratt til økt sult i Etiopia, Zambia og Malawi.
FNs klimatoppmøte: Framtiden i våre hender
- Jeg er svært urolig for at det vi gjør i dag ikke er tilstrekkelig, skrev FNs generalsekretær Ban Ki-moon i en kronikk i Dagbladet tirsdag, dagen etter FNs klimatoppmøte i New York. Det er en uro han deler med mange, bl.a. Aps partisekretær Martin Kolberg, som nå vil bryte med den tradisjonelle vekstmodellen.
Norsk utenrikspolitikk og Det nye Sør
Refleks, UDs prosjekt for debatt om norske interesser i en globalisert verden, har vært aktive denne uka og har blant annet hentet inn synspunkter fra Sør. Ett av budskapene fra den indiske professoren C. Raja Mohan er at Sør ikke lenger vil være hva det vært: pass dere!
Norsk FN-politikk uten FN?
- Er vi på vei mot en FN-ledet verdensorden?, spurte utenriksminister Jonas Gahr Støre da han redegjorde for regjeringens FN-politikk for noen uker siden. Denne helga fikk han svar i en kronikk av Veslemøy Lothe Salvesen ved UNDPs nordiske kontor. Hun mener Norge utfordrer FNs rolle som koordinator og fragmenterer det etablerte multilaterale systemet.
Med Verdensbanken mot skatteparadis
I desember erklærte statsrådene Erik Solheim og Kristin Halvorsen krig mot skatteparadiser. Denne uken gikk den rødgrønne regjeringen et skritt videre og kunngjorde at Norge tar ledelsen i en internasjonal arbeidsgruppe om skatteparadis - og har fått Verdensbanken med.
Helhetlig Afrika-politikk
- Norge trenger en fornyet Afrika-politikk som kan se utviklingspolitikk og utenrikspolitikk i sammenheng, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre i sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget i februar i fjor. Sist uke kom resultatet: Plattform for en helhetlig Afrika-politikk.
Refleks - Støres "snakkis" om utenrikspolitikk
Ifjor luftet utenriksminister Jonas Gahr Støre ønsket om en "snakkis" om utenrikspolitikk. Sist uke gikk startskuddet på Universitetet i Oslo. Foran fullstappet storsal på Chateu Neuf foredro Støre om "Norge i en ny tid". Prosjektet har fått navnet "Refleks" og skal munne ut i en stortingsmelding neste år.
Oljefondet i skatteparadis
Verdensmagasinet X fant at Statens Pensjonsfond - Utland (oljefondet) hadde investert milliarder av kroner i kjente skatteparadiser, samtidig som regjeringen har erklært "krig" mot skatteparadiser. Saken fikk førsteside i Aftenposten - og påfølgende debatt sist helg.
Utviklingspolitisk redegjørelse - og debatt
Foran utviklingsministerens utviklingspolitiske redegjørelse til Stortinget på fredag fremmet de fem store norske bistandsorganisasjonene krav om at regjeringen innfrir løftet om mer penger til bistand. I redegjørelsen og stortingets debatt, såvel som på ministerens åpne møte med sivilsamfunnet i etterkant, var det imidlertid debatt om utviklingspolitikken som sto i sentrum.
Stortinget vil ha helhetlig debatt om IMF og utviklingspolitikk
Et bredt flertall på Stortinget, alle unntatt Fremskrittspartiet, ber nå regjeringa vurdere hvordan Stortinget på best mulig måte kan bli invitert til å diskutere IMFs politikk overfor utviklingslandene som en del av en helhetlig utviklingspolitikk.
Quo Vadis Verdensbanken?
Igjen står striden om makt og innflytelse, såvel som form og innhold, i Verdensbanken. Norges mann i Verdensbanken, Svein Aas, kaller imidlertid Wolfowitz' avgang en "lederskapskrise" og mener ellers at Wolfowitz' strategi ikke lå langt fra de nordiske og baltiske landenes prioriteringer, koordinert av Erik Solheim. Er dette i tråd med Soria Moria-erklæringen?
Helsepersonell - og behov i rike og fattige land
I Verdensmagasinet X' temanummer om hjerneflukt varslet utviklingsminister Erik Solheim før påske en ny innvandringsdebatt. Debatten kom umiddelbart - med stor temperatur og anklager om at Solheim ville "støvsuge fattige land for helsearbeidere". I gårsdagens interpellasjonsdebatt i Stortinget var det bred enighet om at det ikke skal skje.
Afrika - etter 50 års uavhengighet
- En gang var Afrika kontinentet for de store drømmer, skriver Simen Sætre i Morgenbladet, i et tilbakeblikk på Afrika i anledning 50-årsmarkeringen for Ghanas uavhengighet. Markeringen er for mange også en anledning til refleksjon, i Afrika og utenfor, over Afrikas skjebne og veien videre.
- Utviklingsland må gis langt større innflytelse....
I Soria Moria-erklæringen gikk de rødgrønne regjeringspartiene inn for demokratisering av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) og at utviklingsland må gis langt større innflytelse. Det er lettere sagt en gjort, men det jobbes med saken - hvertfall i andre land. Neste uke reiser Ågot Valle (SV) til Sør-Afrika for å drøfte Verdensbankspørsmål med parlamentarikerkolleger.
Norge trekker støtte til omstridt fond
Politisk rådgiver i UD, Thorbjørn Urfjell (SV), gjorde det onsdag klart at Norge vil trekke støtten til PPIAF, et omstridt fond som bl.a. har fremmet privatisering av vann i utviklingsland.
Soria Moria - ikke fullt så fantastisk likevel?
- Fantastisk, uttalte erkebiskop Desmond Tutu i Sør-Afrika etter at han ble kjent med innholdet i regjeringens Soria Moria-erklæring i 2005. Nå gjør professor Patrick Bond ved University of Kwazulu-Natal i Durban (Sør-Afrika) opp status etter et drøyt års praksis.
Viktig utviklingsutvalg - uten deltakelse fra de det gjelder
Det nyoppnevnte utviklingsutvalget har fått et bredt og spennende mandat som skal munne ut i en offentlig utredning neste høst, men det skorter kanskje litt på noe vesentlig: deltakelse fra de det gjelder?
Den utviklingspolitiske budsjettdebatten 2006
- Verda er i total forandring, sa komiteleder Olav Akselsen (Ap), da han tidligere i denne måneden innledet Stortingets debatt om utenriksdepartementets budsjett. Men tross nye og spennende innslag var det en budsjettdebatt, der volumdebatten engasjerte flest og mest.
- Kvinneundertrykking, okkupasjon og krig mot terror undergraver utvikling i den arabiske verden
I går kom den 4. UNDP-rapporten om menneskelige utvikling i arabiske land. Rapporten ser spesielt på kvinners situasjon og peker på at kvinnenes begrensede muligheter er et av de største hindrene for menneskelig utvikling. Men rapporten peker også på at "krigen mot terror" og "okkupasjonene av Irak og Palestina" undergraver utvikling og menneskerettigheter i den arabiske verden.
GAVI - vaksine mot selvstendighet
Drømmen om å vaksinere alle verdens barn trenger ikke bli til et mareritt. Men det vil kreve en snuoperasjon fra norske myndigheter.
Verdensbanken med "ny kurs"?
Alle er enige om at Verdensbanken har endret seg, men en fersk rapport bestilt av utviklingsminister Erik Solheim slår fast at fattige land fortsatt blir pådyttet privatisering og liberalisering som betingelse for lån, bistand og gjeldsslette - men i noe mindre grad enn før. Solheim vil likevel ikke kutte støtten - eller holde den tilbake slik Storbritannia gjorde i protest tidligere i høst.
Klimastopp i Nairobi - hva nå?
Klimahøsten 2006 fikk en brå stopp i Nairobi. Klimaforhandlingene på FNs konferanse om klimaendringer fortsatte på tomgang - uten resultater - til tross for usedvanlig klare advarsler og oppfordringer fra FNs generalsekretær Kofi Annan. Nå vokser kravet i retning av at en "koalisjon av de villige" må gå foran og vise vei.
GAVI for liten og GAVI for stor?
Gjennom et utall taler, innlegg og kommentarer, såvel som gjennom statsbudsjettet, har Jens Stoltenberg entusiastisk fremmet den globale vaksinealliansen GAVI. GAVI er statsministerens, Arbeiderpartiets og regjeringens flaggskip i det internasjonale utviklingssamarbeidet. Til beste for barna og/eller farmasøytisk industri og Bill Gates?
Det rødgrønne miljø- og utviklingsbudsjettet
Det første rødgrønne miljø- og utviklingsbudsjettet høster mest ros fra de frivillige organisasjonene, spesielt på områdene gjeldsslette, miljø og kvinner. Til tross for et historisk høyt bistandsbudsjett velger likevel mange, særlig de store bistandsorganisasjonene, å fokusere på at regjeringen fortsatt ikke har nådd prosentmålet. Men ser vi en "ny kurs"?
- Banebrytende beslutning om illegitim gjeld
- Norge foretar en banebrytende beslutning om å slette illegitim gjeld, mener det europeiske gjeldsslettenettverket Eurodad etter at utviklingsminister Erik Solheim i går kunngjorde regjeringens beslutning om å slette gjelda fra den norske skipseksportkampanjen på 1970-tallet.
Globalisering og framtidsoptimisme
I Morgenbladet har det gjennom lengre tid gått en viktig debatt om global styring og "overnasjonalitet". Og i septemberutgaven av tidsskriftet Samtiden bidrar statsminister Jens Stoltenberg til ytterligere debatt om dagens globalisering med artikkelen "Tro på framtiden - et innlegg mot framtidspessimismen".
Organisasjonenes bidrag til utvikling i Latin-Amerika
Da utviklingsminister Erik Solheim i august besøkte Latin-Amerika var det mye fokus på olje, gass, miljø og naturressursforvaltning, men grunnlaget for regjeringens initiativ er et ønske om å støtte "folkelige og politiske bevegelser som trenger hjelp for å lykkes i å skape demokrati og mer rettferdig fordeling". Norske organisasjoner hilser initiativet velkommen og vil gjerne bidra med sine erfaringer.
Økt press på Verdensbanken foran årsmøtene
I går kunngjorde Storbritannias utviklingsminister Hilary Benn at han holder tilbake omlag 600 millioner kroner til Verdensbanken i protest mot bankens vedvarende krav til fattige land om privatisering og liberalisering. Norge vurderer å slå følge, men først etter et seminar med likesinnede i slutten av november.
Etter Rattsø: omtrent som før
Det legges ikke opp til vesentlig endringer i statens samarbeid med de frivillige organisasjonene innenfor det internasjonale utviklingssamarbeidet. Dette kom fram på et møte med frivillige organisasjoner sist fredag, da utviklingsminister Erik Solheim la fram sine vurderinger av Rattsøutvalgets rapport og anbefalinger.
Et mer kritisk Norge i Verdensbanken
1. juli overtok Norge den nordisk-baltiske styreplassen i Verdensbankens styre. I avisa Klassekampen varslet utviklingsministeren denne uka en ny linje i Verdensbanken og den nye linja blir positivt mottatt av representanter fra norske organisasjoner.
En snakkis om utenrikspolitikk
Utenriksminister Jonas Gahr Støre og UD arbeider med planer for å få til "den store samtalen" i Norge om vår plass i verden.
Solheim og Verdensbanken
- Vi vil være mer kritiske overfor Verdensbanken, sa utviklingsminister Erik Solheim (SV) da hans utviklingspolitiske redegjørelse ble drøftet i Stortinget. Han fikk god støtte - og råd - fra sine egne i Stortinget, men det gjenstår å se om politikken blir særlig annerledes enn den forgjengeren, Hilde Frafjord Johnson (KrF), førte.
Norsk politikk - og utviklingspolitikken
I sin utviklingspolitiske redegjørelse i Stortinget 16. mai orienterte Erik Solheim om at regjeringen så snart som mulig ville etablere et offentlig utvalg for å se på konsekvenser for utviklingslandene av norsk politikk i sin fulle bredde, inkludert handel, samferdsel, energi, landbruk og kultur. Initiativet ble godt mottatt i Stortinget.
Stortingsdebatten - om resultater i bistanden
Da Stortinget i mai diskuterte utviklingsministerens redegjørelse ble mange viktige utviklingspolitiske spørsmål tatt opp, herunder bistandens evige og ubesvarte spørsmål: nytter det?
- Viktig med stø kurs i utviklingspolitikken
Stortingets debatt i går bekreftet bred oppslutning om en i hovedsak stø kurs i utviklingspolitikken. Utviklingsministeren mente likevel at regjeringens politikk er "stinn av nye ting" og hans utviklingspolitiske redegjørelse og presentasjon av nye tiltak og initiativer ble positivt mottatt og drøftet i Stortinget.
Regjeringen vil føre en mer aktiv IMF-politikk
Det internasjonale valutafondet (IMF) har blitt vesentlig svekket etter finanskrisene på slutten av 90-tallet, men er fortsatt en mektig og omstridt aktør overfor de aller fattigste landene. Nå vil regjeringen føre en mer aktiv politikk overfor IMF, basert på engasjement for rettferdig fordeling og økonomisk utjevning mellom nord og sør.
Ny eller stø kurs i utviklingspolitikken?
Denne uken ga utviklingsminister Erik Solheim en utviklingspolitisk redegjørelse til Stortinget og hadde dermed anledning til å redegjøre for endringer i utviklingspolitikken etter regjeringsskiftet sist høst. Tross valgløfter om ny kurs, bar redegjørelsen mer preg av stø kurs, selv om Solheim også har tatt noen nye grep og varslet en rekke nye initiativer.
Lilletun (KrF) vil ha oljefond for fattige land
Høy etterspørsel etter olje gjør Norge rikere, men samtidig blir oljen dyrere og kloden varmere - og begge deler rammer de fattige landene hardt. Nå vil KrFs stortingsgruppe ha et norsk initiativ for å bøte på det første problemet. I et et brev til utviklingsminister Erik Solheim i går ber Jon Lilletun (KrF) regjeringen ta initiativ til et norsk solidaritetsfond som kan ta toppen av regninga for fattige land når oljeprisene er rekordhøye.
Skipseksportkampanjen - skandaløs og illegitim?
- Vi må bli kvitt mer gjeld, sa utviklingsminister Erik Solheim da han snakket om illegitim gjeld til landstyret i SV før jul. Nå vil Kirkens Nødhjelp, Changemaker og Aksjon slett u-landsgjelda vite om regjeringen vil ta et endelig oppgjør med skipseksportkampanjen på 70-tallet.
Bred enighet i Stortinget om å styrke kvinneperspektivet
Egne kvinnetiltak eller "mainstreaming"? Ja, takk - begge deler, samt fokus på strukturelle årsaker til fattigdom og feminisering av fattigdommen. Omtrent slik kan den relativt brede enigheten i Stortinget oppsummeres etter gårsdagens debatt i Stortinget, der utviklingsminister Erik Solheim svarte på en interpellasjon fra Ågot Valle (SV).
Stoltenbergs FN – for de store og sterke?
Regjeringen ønsker seg en FN-ledet verdensorden og ikke en verden der den sterkeste tar seg til rette, skriver statsminister Jens Stoltenberg i Dagsavisen 8. april. Det er bra, men Stoltenbergs oppskrift kan til forveksling ligne en oppskrift på et FN for de store og sterke, der de små må ta til takke med det som bys.
Sosialt uansvarlig "Peer Gynt" på Guantanamo?
- Stortinget må vedta bindende nasjonale retningslinjer for bedrifters samfunnsansvar, mener norske organisasjoner i lys av Aker Kværners engasjement på Guantanamo-basen. I stedet har stortingsrepresentantene kåret hovedaksjonæren, Kjell Inge Røkke, til årets Peer Gynt.
Latin-Amerika mot venstre
Etter tiår med "Washington konsensus" har nå land etter land i Latin-Amerika gått mot venstre - hvertfall i retorikken. Utviklingen følges med interesse i mange leire og i februar varslet utviklingsminister Erik Solheim at han ville nedsette et utvalg for å se på hvordan Norge kan støtte opp under de brede, folkelige og venstreorienterte bevegelsene i Latin-Amerika.
Norges eksport av fred og våpen
"Norge har siden tidlig på nittitallet spilt en viktig rolle som tilrettelegger i en rekke freds- og forsoningsprosesser. Vårt engasjement har gitt et positiv omdømme som vi har kunnet trekke veksler på også i andre politiske sammenhenger" skriver Utenriksdepartementet på sine hjemmesider. Og de fortsetter: "Norske erfaringer har vist at også små nasjoner kan spille en konstruktiv rolle for å løse vanskelige væpnede konflikter […]. I freds-prosessene på Sri Lanka og Filippinene er Norge offisiell tilrettelegger for fredsforhandlingene". Men med våre regler for våpeneksport har vi ingen garanti for at for at ikke nettopp norske håndvåpen og ammunisjon blir brukt i disse konfliktene.
NRK stanser "Et lite stykke Norge"
- Denne saken vil jeg til bunns i, sier SVs Ågot Valle til Dagbladet i dag, etter at det i går ble klart at NRK likevel ikke vil vise Erling Borgens dokumentarfilm "Et lite stykke Norge". Dokumentaren ble presentert som en "avslørende film om den norske dobbeltmoralen, den norske våpenindustrien og det norske bidraget til krigen i Irak" da den hadde førpremiere tidligere denne måneden.
Plan Norge og "folkelig forankring"
- Bli Plan-fadder du også!, lyder oppfordringen fra politikere og kjendiser av alle slag. Sammen med TV2 bidrar de til Plan Norges "teppebombing" av det norske folk, som i løpet av ti år har skaffet organisasjonen om lag 90 000 faddere. Er dette en meningsfylt «folkelig foranking» av det internasjonale utviklingssamarbeidet?
- Jeg håper finansministeren tar tak i IMF-politikken!
Neste uke skal Europaparlamentet behandle et forslag om reform av IMF, men hvordan vil finansminister Kristin Halvorsen følge opp løftene fra Soria Moria på dette feltet? - Det er avgjørende for mange utviklingsland, skriver tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson i et innlegg i Norads magasin Bistandsaktuelt i dag.
- FNs tusenårsmål kan ikke tas alvorlig
- FNs tusenårsmål kan ikke tas alvorlig, konkluderer en av Afrikas mest kjente utviklingsteoretikere, Samir Amin. I en lengre analyse i magasinet Monthly Review hevder han at den underliggende politikken vil produsere et apartheid på verdensbasis og og skape ytterligere global polarisering. Samtidig deltar finansminister Kristin Halvorsen i kampanje til støtte for tusenårsmålene som "verdens største løfte".
Internasjonal skattlegging for FN og utvikling
Norges tilslutning til innføring av skatt på flyreiser for å finansiere utvikling hilses velkommen av norske utviklingsorganisasjoner, men møter motstand fra bl.a. flyselskapene. Mye er imidlertid uklart med det foreliggende forslaget og mye gjenstår før nye globale finansieringsformer i form av internasjonal skattlegging kan bidra effektivt i det internasjonale utviklingssamarbeidet.
- Ingen sivilisasjonskonflikt!
Striden rundt Muhammed-karikaturene har på ny blåst liv i debatten om den omstridte teorien om "sivilisasjonenes sammenstøt" som ble lansert av Harvard-professoren Samuel P. Huntington i 1993. - Vi befinner oss ikke i en "sivilisasjonskrig", skrev NUPI-forsker Halvard Leira i en kommentar i Aftenposten i går og advarte mot retorikk som kan gjøre veien kort fra "skrivepulten til skyttergravene".
Stoltenberg i FN-utvalg for reformarbeid
FNs generalsekretær, Kofi Annan, nedsatte i går et høy-nivå panel for å se på hvordan FNs arbeid med humanitære spørsmål, miljø og utvikling kan styrkes. Norges statsminister, Jens Stoltenberg, er en av tre nest-ledere i panelet, som skal legge fram forslag forut for høstens generalforsamling i FN.
Utviklingsdebatt på de rikes arena i Davos
Verdens økonomiske forum i Davos er ikke bare de rike landenes arena - det er arenaen til medlemmene, som i følge forumets nettside representerer verdens 1000 ledende selskaper. Deres mål er "å bedre verdens tilstand". Kan politikere, kjendiser og kongelige bidra til å bekjempe fattigdom og urett ved å delta i Davos, sammen med toppsjefer fra selskaper som Coca Cola, Nestle, Walt Disney og Chevron?
Tilbaketrekking av GATS-krav - viktig ny kurs eller "indremedisin"?
- Gratulerer, dette er utrolig viktig, sa Martin Kohr, leder for Third World Network, da han i helga ble kjent med den norske regjeringens beslutning om å trekke krav til uviklingsland i forbindelse med GATS-forhandlingene i WTO. - Det er kanskje mer indremedisin enn substans, sa Jan Petersen i debatten etter utenriksministerens WTO-redegjørelse sist fredag.
- Norsk utviklingspolitikk verdensbankifisert
– Verdensbanken representerer feil kurs i utviklingspolitikken, sa Utviklingsfondets Christoffer Ringnes Klyve i forbindelse med lanseringen av en rapport om "verdensbankifisering av norsk utviklingspolitikk" tidligere denne uka.
- Fantastisk, sier Desmond Tutu om regjeringens utviklingspolitikk
Regjeringens utviklingspolitikk, slik den har blitt nedfelt i den politiske plattformen fra Soria Moria som en kritikk av nyliberalismen, Washington konsensus og vestens dominans, hilses velkommen av fremtredende representanter fra utviklingsland. Blant disse er tidligere fredsprisvinner, erkebiskop Desmond Tutu fra Sør-Afrika.
Hva vil Erik gjøre annerledes enn Hilde?
Regjeringsplattformen framforhandlet på Soria Moria bærer bud om ny kurs – også i utviklingspolitikken. Den blir tøff å følge.
Bra med mer til FN, men ...
Den rødgrønne regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet får en forsiktig positiv mottakelse blant utviklingsorganisasjonene. Reaksjonene er positive til økte bevilgninger til FN, men innebærer det egentlig noen reell styrking av FN? Og hvorfor kutter de bevilgningene til gjeldsslette og bistand gjennom frivillige organisasjoner?
Elitesirkulasjon i sørpolitikken - et problem?
"Elitesirkulasjon" og "inside aiding" er blant begrepene professor Terje Tvedt har tilført debatten om norsk sørpolitikk. Mannskapet i den rødgrønne regjeringens utenriks- og utviklingspolitiske ledelse har igjen satt begrepene på dagsorden. Er elitesirkulasjon i sørpolitikken et problem? Eller er problemet snarere mangel på erfarne og kunnskapsrike politikere innenfor sørpolitikken?
Ny regjering lover "økt innsats" i utviklingspolitikken
- Regjeringen vil øke Norges innsats for fattigdomsbekjempelse, mer rettferdig fordeling og en mer demokratisk verdensorden, både globalt og regionalt, heter det i regjeringserklæringen fra de rødgrønne partiene. På flere områder antyder erklæringen at økt innsats også kan innebære en "ny kurs" i utviklingspolitikken.
- Ingen skandalekommisjon
- Ingen skandalekommisjon, skriver statssekretær Leiv Lunde i et innlegg i Dagbladet i dag. Likevel, kommisjonen som skal arbeide for økonomisk rettssikkerhet for de fattige (de Soto-kommisjonen), som ble prelansert i New York i forbindelse med FN-toppmøtet forrige uke, møtes med stadig sterkere kritikk.
Stortingsvalget: ny regjering = ny kurs?
Utenriks-, sikkerhets- og utviklingspolitikk holder seg fortsatt godt på dagsorden i valgkampen. Etter Kristin Halvorsens NUPI-tale har imidlertid flere stilt spørsmål ved om en rødgrønn regjering egentlig vil innebære noen ny kurs i utenrikspolitikken?
Utviklingspolitikken på plass i valgkampen
Under forrige Stortingsvalgkamp satte Thorbjørn Jagland utviklingspolitikk på dagsorden gjennom et kraftig angrep på Høyres foreslåtte kutt i bistanden. I år som den gang spiller Jagland en sentral rolle i den utenrikspolitiske debatten i valgkampen, men i år vil han at at Norge skal bli "en sterk pådriver for en grunnleggende oppgradering av den globale politikken med sikte på å gjøre noe med urettferdigheten i verden, ikke bare lindre den". Anklager om uklarhet hos det rødgrønne regjeringsalternativet har bidratt til å sette utviklings-, utenriks- og sikkerhetspolitikken på dagsorden i valgkampen.
Oljefondet - tusenårsmål på bok?
Norge ligger på verdenstoppen i bistand som andel av bruttonasjonalinntekten, men vi har råd til det: verdien av det norske oljefondet er nå på 1016 milliarder kroner. Det er godt over det dobbelte av verdens samlede bistand til fattige land - og tilsvarer 3-4 ganger det beløpet som i følge en Verdensbankstudie trengs årlig, utover dagens bistandsmidler, for å nå FNs tusenårsmål.
Stortingsvalget 2005 og utviklingspolitiske valg
Partienes programutkast foran høstens stortingsvalg synes å forsterke et tradisjonelt høyre/venstre-skille i utviklingspolitikken. Dette skillet avspeiler i stor grad ulike syn på dagens globaliseringsprosess og dermed ulike politiske strategier i arbeidet for å nå FNs tusenårsmål.
WTO - mellom konstitusjonelt ansvar og demokratisk legitimitet
Regjeringen har det konstitusjonelle ansvaret for å føre forhandlinger, på vegne av Norge, i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Partiene på Stortinget er enige i at det er slik det er, men betyr dette at Regjeringen har fått blankofullmakt til å utforme sine posisjoner uten solide, demokratiske prosesser og grundig og kontinuerlig dialog med Stortinget?
Stortinget: Ikke full konsensus om utviklingspolitikken
Stortingets utenrikskomité la i dag fram sin innstilling om Regjeringens utviklingsmelding (St.meld.nr.35, 2004-2005). Noe klart svar på om den mener det hersker "en tilnærmet internasjonal konsensus om de grunnleggende mål og midler i utviklingspolitikken" gir innstillingen ikke, men mindretallet "vil minne om at det ikke hersker full konsensus om fattigdomsanalysen".
Utviklingsdebatten ruller videre
Sommerens utviklingsdebatt i norske medier viste seg å være mer enn et blaff i avisenes "agurktid" - debatten har fortsatt med god intensitet i aviser og andre fora hele høsten. Trolig går debatten fortsatt også i Stortingets utenrikskomité, som etter flere utsettelser ennå ikke har avgitt sin innstilling til regjeringens utviklingsmelding (St.meld.nr. 35, 2003-2004). Kanskje er utsettelsene et signal om økt politisk interesse for utviklingspolitikk - og at partienes representanter i utenrikskomiteen trenger tid til å bygge allianser i utviklingspolitikken foran neste års stortingsvalg?
Sommerens utviklingsdebatt i media
Kritisk og engasjert debatt om regjeringens utviklingsmelding - Felles kamp mot fattigdom - har fått mye plass i avisene denne sommeren. Utviklingsministeren har måttet svare på anklager om "knefall for Verdensbanken", manglende kvinneperspektiv og en rekke andre kritiske innspill fra forskere og organisasjonsrepresentanter, så vel som provoserte bønder.
Flykjøp og norsk forsvars-, utenriks- og utviklingspolitikk
Krigen i Irak og USAs økende alenegang har satt forholdet til USA på dagsorden i Norge og Europa forøvrig. Nå maner Halle Jørn Hanssen til "motild" mot Norges samarbeid med USA og selskapet Lockheed Martin om utvikling av nytt jagerfly. - Målet må være at den nye politiske alliansen anført av Arbeiderpartiet, som tar mål av seg til å vinne regjeringsmakt til neste høst, skal ha som et av sine viktige utenrikspolitiske forpliktelser å bryte samarbeidet med USA om flyprosjektet, skriver Hanssen, som i tilligg til å ha erfaring fra et langvarig og bredt engasjement innenfor norsk utviklingspolitikk også er aktiv Ap-politiker i Akershus.
Etiske retningslinjer for oljefondet - endelig!
I forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2004 la regjeringen i går fram forslag til etiske retningslinjer for oljefondet. Forslaget kom etter mange års utredninger og politisk debatt og ble hilst velkommen av bl.a. Forum for utvikling og miljø. - Det setter Norge helt i fronten når det gjelder etisk handel og investeringer, og kan gjøre Norge til en finansiell stormakt innen slik handel, sa Øystein Djupedal, finanspolitisk talsmann i SV, som kalte det for en "historisk dag".
Ny stortingsmelding: Felles kamp mot fattigdom
"Felles kamp mot fattigdom" har regjeringen kalt den nye stortingsmeldingen om utviklingspolitikk, der det understrekes at "politiske endringer i internasjonale rammebetingelser og nasjonal politikk er de primære endringsfaktorene". Dagbladets lederskribent hilste i går meldingen velkommen og håpet på en frisk debatt om mer enn penger. Og den debatten har organisasjonene allerede startet. - Regjeringens utviklingspolitikk strekker ikke til, heter det f.eks. i en uttalelse fra Forum for utvikling og miljø (ForUM).
Globaliseringsdebatten og skillelinjer i norsk utenrikspolitikk
Ideologiske skillelinjer knyttet til frihandel, privatisering og behovet for regulering av markedskreftene og politisk styring preget Stortingets debatt om "globaliseringsmeldingen" 5. mars. Det brede flertallet for ytterligere reduksjoner i de rike landenes landbrukssubsidier, som utenrikskomitéens leder Thorbjørn Jagland framhevet i sitt åpningsinnlegg, har imidlertid slått sprekker i dagene etterpå.
Rekordvekst for oljefondet - som kanskje blir etisk til sommeren?
Verdien av Statens petroleumsfond (oljefondet) økte i 2003 til 845 milliarder kroner. Oljefondets samlede verdi tilsvarer nå drøyt det dobbelte av OECD-landenes samlede bistand i 2002 eller 2-3 ganger det beløpet som trengs årlig for å nå FNs tusenårsmål (i følge Verdensbanken). Norge vil bruke det meste av pengene til å sikre våre pensjoner, men i revidert nasjonalbudsjett for 2004 tar regjeringen sikte på å legge fram forslag om etiske retningslinjer for forvaltning av fondet.
Norge og u-land på kollisjonskurs i WTO-forhandlingene om landbruk?
Norges og u-lands felles og ulike interesser i WTO-forhandlingene om landbruk sto på dagsorden i Stortinget i forrige uke. Norges Bondelag mener bl.a. at Norge bør legge større vekt på kontakt med nettoimporterende u-land og ber nå om en klargjøring fra utenriksminister Jan Petersen.
Illegitim gjeld opp i Stortinget
- Kompleksiteten i bruken av uttrykket illegitim gjeld og diktatorgjeld er så stor at den i liten grad er operasjonaliserbar, svarte utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson da det i går ble reist spørsmål i illegitim gjeld i Stortingets muntlige spørretime. Utviklingsministeren hadde imidlertid merket seg "en viss kursjustering" i amerikansk finans- og gjeldspolitikk i forbindelse med Iraks gjeld og lovet å komme nærmere tilbake til spørsmålet i en oppdatert og justert gjeldsplan på nyåret.
Valgløfter og globalisering
En verden av muligheter?, spør Attac Bergen i sin "tilbakemelding" til regjeringens "globaliseringsmelding". I midten av november skal Stortingets utenrikskomité avgi sin innstilling til meldingen. Hvilke spørsmål vil de stille?
Tusenårsmålene rettesnor for det sør-politiske budsjettet (bistandsbudsjettet)
- Fattigdom er vår tids største utfordring, slår regjeringen fast i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet 2004. Budsjettet (og forvaltningen) bygges opp rundt tusenårsmålene og Regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i Sør. Samtidig erkjenner regjeringen at utsiktene til å nå de fleste målsettingene under tusenårsmålene er dårlige.
- Manglende debatt innenfor "det sørpolitiske prosjekt"
- Det kan neppe være tvil om at Norges muligheter som internasjonal aktør hemmes av den kollektive kapitulasjon overfor Det nasjonale godhetsregimets retorikk og symboler, hevder historiker Terje Tvedt, som på lederplass i Aftenposten idag presenteres som "en av våre mest utfordrende og velformulerte samfunnskritikere". Tidligere denne uka lanserte han boka "Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt. Den norske modellen", som er en del av den pågående Makt- og demokratiutredningen.
Oljefondet og etikk: Ros til Graver-utvalget, men ....
I forrige uke la det regjeringsoppnevnte Graver-utvalget fram sitt forslag til etiske retningslinjer for oljefondet. Forslaget har stort sett blitt godt mottatt av de som gjennom en årrekke har etterlyst etiske retningslinjer for forvaltningen av oljefondet, men mange frykter likevel at forslaget ikke er godt nok.
Bistandsdebatten ruller videre med nytt bokverk om norsk utviklingshjelp
Den norske bistandsdebatten ruller videre - omtrent som før - etter at Norges forskingsråd i forrige uke lanserte et 3-binds historieverk om norsk utviklingshjelp. Det er en debatt om egeninteresser og moralisme, fortidens feil og håp for framtiden, om "den vanskelig bistanden", årsaker, sammenhenger og veien videre for å nå FNs tusenårsmål - og mye annet.
Frivillige organisasjoner med forslag til etiske retningslinjer for oljefondet
En gruppe norske frivillige organisasjoner la i går fram et forslag til etiske retningslinjer for oljefondet. Retningslinjene er utformet slik at etikken vil være operasjonaliserbar på kort sikt, men hvor det også legges inn klare ambisjoner om en stadig bedre etisk forvaltning av de norske oljemilliardene, heter det i en pressemelding fra organisasjonene.
Stortingsflertallet vil ikke trekke GATS-krav overfor utviklingslandene
Et flertall i Stortingets utenrikskomité avviser forslaget fra SV - og anbefaling fra ForUMs arbeidsgruppe om WTO/Handel - om å trekke tilbake Norges krav overfor utviklingslandene i de pågående tjenesteforhandlingene (GATS) i Verdens handelsorganisasjon (WTO).
Ny indeks: Norge dårligst på handel
I en ny indeks om de rike landenes politikk overfor utviklingslandene rangeres Norge som nummer 10 blant de 21 landene som er med, etter land som Portugal, Spania, Sveits og Australia. Subsidier og handelshindringer for å beskytte landbruket har gjort at Norge havner på bunnplass når det gjelder handel med utviklingslandene.
Globaliseringsmeldingen: - En verden av muligheter
For to år siden - i kjølvannet av finanskrisen i Asia - tok daværende utenriksminister Thorbjørn Jagland initiativet til "en bred utredning om hvordan vi kan bidra til bedre styring av de internasjonale markedskreftene." Fokus var imidlertid et annet da utenriksminister Jan Petersen sist fredag la fram regjeringen Bondeviks "globaliseringsmelding". - Skal vi hevde oss i den globale kunnskapsøkonomien må vi utvikle utdannings- og forskningsmiljøer i verdensklasse, sier utenriksministeren.
Norges fattigdomsstrategi utfordres på handel
I regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i Sør står det at regjeringen vil "styrke de fattigste landenes stilling i verdenshandelen". De konkrete tiltakene er knyttet til integrering, markedsadgang og fjerning av handelshindringer - med andre ord hovedvekt på fortsatt økt liberalisering av verdenshandelen. Nå får denne politikken sterk motbør i en ny debattbok fra FNs utviklingsprogram (UNDP), som hevder at dagens internasjonale handelsavtaler hemmer utviklingen i de fattigste landene.
Regjeringen foreslår 1,75 milliarder til Verdensbanken i "SAPRIN-proposisjonen"
- Verdensbankens politikk er langt på vei i overensstemmelse med norsk utviklingspolitikk, skriver regjeringen i en stortingsproposisjon som ble lagt fram sist fredag. I "SAPRIN-proposisjon" foreslår regjeringen at Norge skal bidra med 1,75 milliarder kroner til IDA, Verdensbankens utviklingsfond for de fattigste landene, og gir for første gang en nærmere redegjørelse for Verdensbankens arbeid for å bekjempe fattigdom etter at PRSP-prosessen ble initiert i 1999.
Valutakurser og børsfall har svekket oljefondet med 10 bistandsbudsjetter!
Til tross for at det norske oljefondet hittil i år har blitt tilført 115 milliarder kroner av statens oljeinntekter, så har verdien av fondet sunket fra 613,7 milliarder ved årsskiftet til 603,6 milliarder ved utgangen av 3 kvartal. Fall på verdens verdipapirmarkeder og sterk kronekurs har svekket oljefondet med hele 125,2 milliarder kroner, et beløp tilsvarende nesten 10 bistandsbudsjetter!
Stortinget vil ha nærmere orientering om Verdensbanken
Stortinget ber nå utviklingsministeren om en nærmere redegjørelse om Verdensbankens arbeid for å bekjempe fattigdom. Likevel, utenrikskomitéens flertall ønsker ikke en egen stortingsmelding om saken, slik stortingsrepresentanter fra SV har foreslått.
Bistand på bekostning av egenandeler til syke og uføre?
I går gikk representanter fra Fremskrittspartiet (Frp) ut mot den foreslåtte økningen i bistandsbudsjettet. Gjermund Hagesæter ville kutte i bistanden for å finansiere lavere alkoholavgifter, mens Carl I. Hagen mente at bistandssatsingen går på bekostning av egenandeler til syke og uføre.
Statsbudsjettet for 2003: Et løft for verdens fattige?
- Et løft for verdens fattige, kaller regjeringen forslaget til bistandsbudsjett for 2003. Bistandsbudsjettet omtales i media som budsjettets vinner, men kroneøkningen er mindre enn fra 2001-2002 og det skal trolig atskillig mer til om regjeringen skal nå målet om 1% av bruttonasjonalinntekten (BNI) i 2005.
Stortingsflertall for utredning av forslag til etiske retningslinjer for oljefondet
På fredag - under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2002 - vil et flertall på stortinget be "Regjeringen nedsette et utvalg som skal ha som mandat å fremme forslag om et sett av etiske retningslinjer for petroleumsfondet og legge frem sak våren 2004". - En viktig seier, skrev SVs Øystein Djupedal i Dagbladet i går. - Pinlig for Bondevik, mener Arild Hermstad i FIVH.
Tusenårskampanje for "tusenårsfiasko"?
Tusenårsmålene (Millennium Development Goals - MDG) står i dag sentralt i de fleste strategier, handlingsplaner og erklæringer om internasjonalt samarbeid for utvikling og fattigdomsreduksjon. FN planlegger en omfattende global informasjonskampanje for å nå målene. Men de politiske signalene i forkant av Verdenstoppmøtet i Johannesburg over sommeren indikerer at tusenårsmålene kan bli et slag i lufta. Får vi en tusenårskampanje for en "tusenårsfiasko"?
Nordiske statsministre støtter opp om omstridt utviklingsplan for Afrika
I Molde-erklæringen gav de nordiske statsministrene i helgen full støtte til målsettingene i den omstridte handlingsplanen for Afrika, NEPAD, en plan lederen for Det sørafrikanske kirkerådet, Molefe Tsele, kaller "et partnerskap med afrikanske ledere uten afrikanske folk".
Regjeringen tviholder på uetiske retningslinjer for oljefondet
Dagbladet har de siste dagene rapportert om oljefondets investeringer i "verstingselskaper" og i går kom tidligere olje- og energiminister Marit Arnstad men en oppfordring til regjeringen om å trekke ut oljefondets investeringer i Burma. I revidert nasjonalbudsjett for 2002 tviholder likevel regjeringen - som en slags omvendt verdikommisjon - på at den uetiske forvaltningen av oljefondet i all hovedsak skal fortsette.
Oljefondet: investeringer i produksjon av klasebomber ikke i strid med Norges folkerettslige forplik
Den norske staten er ikke forpliktet gjennom menneskerettighetskonvensjoner til å bidra til gjennomføring av menneskerettigheter i andre land, mener det regjeringsoppnevnte Folkerettsrådet. Finansdepartementet offentliggjorde i går Rådets vurdering av om en investering gjennom oljefondet kan være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.
Oljefond - uten etiske retningslinjer - nesten doblet i fjor
Oljefondets 613,7 milliarder kroner, som var innestående ved utgangen av fjoråret, er mer enn den samlede OECD-bistanden til fattige land i 2000! Oljefondets investeringer har gått med tap i 2001, men store inntekter fra oljesektoren har likevel sørget for at innestående på oljefondet nesten ble doblet i fjor. Men forvaltningen av oljefondet - den fortsetter uten etiske retningslinjer.
Oljefondet: Kampanje for etiske retningslinjer
Forum for utvikling og miljø (ForUM) starter nå en kampanje for etiske retningslinjer for oljefondet: "Vi aksepterer ikke at vår velferd bygger på undertrykking og lemlesting av andre. Det er på høy tid at regjeringen våger å utarbeide generelle etiske retningslinjer når det gjelder forvaltningen av Oljefondet."
Norge stadig rikere, tross store tap for oljefondet
Norges Bank har i dag lagt fram kvartalsrapport for oljefondet, som viser at Norge hittil i år har tapt 42,9 milliarder kroner på oljefondets investeringer. Tapene tilsvarer omlag 3 bistandsbudsjetter eller litt i overkant av BNI i land som Mosambik, Zambia eller Angola. Oljeinntektene strømmer likevel inn og har sørget for tilførsel av drøyt 200 milliarder til oljefondet hittil i år.
Stortinget om oljefond og etikk
I finanskomitéens innstilling til nasjonalbudsjettet for 2002, som ble lagt fram sist tirsdag, har regjeringspartiene fått med seg Fremskrittspartiet i at forvaltningen av Oljefondet må "reflektere viktige verdier som respekten for menneskerettighetene" og at mulighetene for en utvidelse av en uttrekningsmekanisme utredes. SV fremmer på nytt sitt forslag om et eget solidaritetsfond.
Statsbudsjettet: Utviklingssamarbeidet og oljefondet
I sitt budsjettforslag for 2002 foreslår regjeringen av det bevilges 0,9% av BNI til bistand, samtidig som det blir klart at fjorårets enorme oljeinntekter har ført til at norsk bistand i 2000 havner på et historisk bunn-nivå, 0,8% av BNI. Til tross for dette har regjeringen Stoltenberg valgt å ikke gå videre med idéen om et "utviklingsfond" knyttet til oljefondet, som ble foreslått bl.a. for å gjøre det mulig å nå målet om 1% uavhengig av svingninger i oljeprisen.
Bondevik II: MUL-import, bistand og gjeldslette sentralt
Null-toll for import fra de fattigste landene (MUL), opptrapping av bistanden til 1% av BNI innen 2005 og videreføring av gjeldsplanen. Det er hovedpunktene i den politiske plattformen for en eventuell ny Bondevik-regjering bestående av Høyre, Krf og Venstre. Dette innebærer, slik det også ble gitt signaler om underveis i forhandlingene mellom de tre partiene, at KrF i stor grad har fått gjennomslag for sine synspunkter i Sør-politikken.
Ny fattigdomsstrategi hopper over kritikken?
- Fattigdom har sammensatte årsaker - nasjonalt som globalt. Derfor er det behov for et bredt sett av virkemidler for å komme den til livs. Dette sa statsminister Jens Stoltenberg da han sammen med utviklingsminister Anne Kristin Sydnes lanserte regjeringens nye handlingsplan for reduksjon av fattigdom i utviklingsland på et møte i regi av Bistandstorget 25. september. Tross mange innsiktsfulle formuleringer har regjeringen hoppet over sentrale elementer i den kritikken som har blitt reist fra NGO-hold.
Aksjon Slett U-landsgjelda (SLUG) kommenterer partienes syn på sletting av u-landenes gjeld
Senterpartiet er det partiet som i sin politikk kommer nærmest de kravene som fremmes av Aksjon Slett U-landsgjelda (SLUG). Dette kommer fram i en valgkommentar fra Mari Sundli Tveit i Aksjon Slett U-landsgjelda (SLUG). Hun peker imidlertid på at ingen av partiene - i sine programmer for kommende Stortingsperiode - tar opp spørsmålet om illegitim gjeld, som står sentralt i SLUGs strategi.
Carl-Erik Schultz i Attac Norge kommenterer partienes syn på Tobin-skatt
- Ser vi på partienes holdning til Tobin skatt fremstår det klare forskjeller, skriver Carl-Erik Schultz i Attac Norge i en kommentar. Spørsmålet om Tobin skatt har vært fraværende i valgkampen, til tross for at dette spørsmålet fikk betydelig oppmerksomhet tidligere i år i forbindelse med opprettelse av Attac Norge.
Valgmøte om bistand, handel og oljefond
- Ja, vi må ha etiske retningslinjer for oljefondet - det har jeg ment bestandig, sa utviklingsminister Anne Kristin Sydnes. Hun var en av flere velvillige deltakere da representanter fra de politiske partiene i går ble utfordret på Håndverkeren i Oslo av Forum for systemdebatt (fsd) og Forum for utvikling og miljø (ForUM). "Har vi noe valg?" var tittelen på valgmøtet, der bistand, internasjonal handel og etiske retningslinjer for oljefondet var blant temaene.
